Det er store kontraster i bildebruken Paulus benytter seg av i innledningen til det som kalles «kjærlighetens høysang» (1 Kor 13).
«Menneskers og englers tunge» på den ene siden, «drønnende malm eller klingende bjelle» på den andre.
I utgangspunktet tenker vi vel at en klingende bjelle er mer sympatisk og bedre for øret enn drønnende malm, men det er ikke Paulus sitt poeng.
Det er grunntonen i instrumentet som han er opptatt av: « … men ikke har kjærlighet».
Er ikke kjærligheten på plass blir både den drønnende malm eller klingende bjelle bare støy.
Det gjelder uansett om ordene er aldri så velvalgte, formuleringene aldri så gode og argumentasjonen aldri så klar.
Det gjelder i all kommunikasjon, verbal eller skriftlig, det gjelder både tomannshånd eller i det offentlige rom.
Uenighet står ikke i veien for verken respekt eller kjærlighet.
La kjærlighet være det som setter tonen.
Publisert som «Dagens andakt» på KPK
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar