Prekentekst: Matt 2, 1-11:
Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett stjernen hans gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.» Da kong Herodes hørte det, ble han svært urolig, og hele Jerusalem med ham. Han kalte sammen alle overprestene og folkets skriftlærde og spurte dem ut om hvor Messias skulle bli født. «I Betlehem i Judea», svarte de, «for slik står det skrevet hos profeten: «Du Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste av fyrstene i Juda. For fra deg skal det komme en fyrste som skal være hyrde for mitt folk Israel.»
Da kalte Herodes vismennene til seg i all stillhet og spurte dem nøye ut om tiden da stjernen hadde vist seg. Så sendte han dem til Betlehem og sa: «Dra av sted og forhør dere nøye om barnet! Og når dere har funnet det, så meld fra til meg, for at også jeg kan komme og hylle det.»
Da de hadde hørt kongens ord, dro de av sted. Og se, stjernen som de hadde sett gå opp, gikk foran dem inntil den ble stående over stedet der barnet var. Da de så stjernen, ble de fylt av jublende glede. De gikk inn i huset og fikk se barnet hos moren, Maria, og de falt på kne og hyllet ham. Så åpnet de skrinene sine og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra. Men i en drøm ble de varslet om at de ikke måtte vende tilbake til Herodes, og de tok en annen vei hjem til sitt land.
Slik lyder Herrens ord!
I jula synger vi at «Fra Østen kom de konger tre».
«Helligtrekongersdag» var den siste dagen i julefeiringen; «13. dag jul».
Vismennene vi leser om i bibelteksten kalles «de hellige tre konger», men vi vet verken om de var hellige, tre eller konger. Konge-tradisjonen dukket opp på 200-tallet, og var en etablert sannhet fra 500-tallet, sammen med navnene Kaspar, Melchior og Baltasar.
Slik teksten er plassert i kirkeåret, får man lett inntrykk av at vismennenes besøk skjedde i en slags hektisk julestri for Maria og Josef, med hyrdebesøk, omskjærelse og altså storbesøk av vismennene.
I mye av kirkekunsten er besøket av de vise menn plassert i stallen, men i virkeligheten skjedde det mye senere.
Den lille familien bodde ikke lenger i stallen.
Mange av dem som hadde kommet til Betlehem for å la seg innskrive hadde reist hjem igjen. Men Maria og Josef må ha bestemt seg for å bli i Betlehem inn til videre, og den lille familien fikk et annet husvære.
Hit kom vismennene og her ga de gavene sine.
Så er det en skurk som lurer i kulissene: Kong Herodes!
Som så mange herskere med svakt mandat var også han redd for sin makt.
I dagens tekst har han ikke kastet masken helt, men i fortellingen om barnemordene i Betlehem viser han sitt sanne jeg.
Han kunne vært husket for andre ting.
Det var Herodes som startet med å bygge opp igjen tempelet i Jerusalem etter å ha lagt i ruiner i flere hundre år. Men maktbegjæret overtok og det er grusomhetene hans som definerer minnet om ham.
Vismennene gjorde sikkert klokt i å velge en annen vei hjem!
I mange menigheter fokuseres det på misjon denne søndagen.
Vismennene fra øst blir representanter for alle folkeslag som evangeliet er for; stjernen et symbol på det lys som Jesus er.
Derfor kan vi synge:
«Denne stjerne lys og mild
som kan aldri lede vill
er hans guddomsord, det klare
som han lot oss åpenbare
for å lyse for vår fot».
Publisert som «Søndagspreken» på KPK
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar