Tekstbetraktning for andre søndag i åpenbaringstiden, 15. januar 2023
Prekentekst: Matt 3, 13-17:
Da kom Jesus fra Galilea til Johannes ved Jordan for å bli døpt av ham. Men Johannes ville hindre ham og sa: «Jeg trenger å bli døpt av deg, og så kommer du til meg?» Jesus svarte: «La det nå skje! Dette må vi gjøre for å oppfylle all rettferdighet.»
Da lot Johannes det skje. Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg, og han så Guds Ånd komme ned over seg som en due. Og det lød en røst fra himmelen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.»
Slik lyder Herrens ord!
Hvorfor lot Jesus seg døpe av Johannes?
Johannes selv var den første som stilte seg dette spørsmålet.
Til de som fulgte ham, hadde han sagt: «Det kommer en etter meg som er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å bøye meg ned og løse sandalremmen hans. Jeg har døpt dere med vann, men han skal døpe dere med Den hellige ånd» (Mark 1, 7-8).
Og nå sto han her og ville bli døpt av Johannes, han også!
Men Jesus sa at det skulle skje slik, og da gjorde Johannes som Jesus sa.
Jeg leser denne teksten slik at Jesus på den måten ga sin anerkjennelse til det arbeidet Johannes hadde gjort, og til hans forkynnelse og praksis.
Da dåpshandlingen var gjennomført ga også Faderen i himmelen sin godkjennelse av det Johannes hadde gjort.
Forløperen hadde fullført sitt oppdrag. Frelseren var kommet.
Hva tenkte mennesket Johannes om dette?
Selv sa han: «Den som har bruden, han er brudgom. Men brudgommens venn som står og hører på ham, gleder seg stort over å høre brudgommens stemme. Denne gleden er nå blitt min, helt og fullt. Han skal vokse, jeg skal avta» (Joh 3, 29-30).
Vi hører ikke så mye mer om Døperen Johannes etter dette.
Da han ble kastet i fengsel av Herodes ble han fylt av tvil.
Da sendte han bud til Jesus: «Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?»
Jesus svarte: «Gå og fortell Johannes hva dere hører og ser: Blinde ser, og lamme går, spedalske renses, og døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige» (Matt 11, 3-5).
Tre ganger leser vi i evangeliene at det lød en røst fra himmelen.
Første gang var da Jesus ble døpt av Johannes.
Jeg tror Johannes kjente igjen den røsten da han fikk Jesu svar der i fengslet.
Vi kan med frimodighet tro at Gud fortsatt taler til de troende.
«Slik lyder Herrens ord» sier man i kirken når bibeltekst er lest.
Da er det røsten fra himmelen som lyder.
Publisert som «Søndagspreken» på KPK
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar