Prekentekst: Joh 2, 1-11
Den tredje dagen var det et bryllup i Kana i Galilea. Jesu mor var der. Også Jesus og disiplene hans var innbudt.
Da vinen tok slutt, sa Jesu mor til ham: «De har ikke mer vin.»
«Kvinne, hva vil du meg?» sa Jesus. «Min time er ennå ikke kommet.»
Men moren hans sa til tjenerne: «Det han sier til dere, skal dere gjøre.»
Det sto seks vannkar av stein der, slike som brukes i jødenes renselsesskikker. Hvert av dem rommet to eller tre anker.
«Fyll karene med vann», sa Jesus til tjenerne. De fylte dem til randen.
«Øs nå opp og bær det til kjøkemesteren», sa han. Det gjorde de. Kjøkemesteren smakte på vannet. Det var blitt til vin.
Han visste ikke hvor den var kommet fra, men tjenerne som hadde øst opp vannet, visste det.
Da ropte han på brudgommen og sa: «Alle andre setter først fram den gode vinen, og når gjestene blir beruset, kommer de med den dårlige. Men du har spart den gode vinen til nå.»
Dette var det første tegnet Jesus gjorde, det var i Kana i Galilea. Han åpenbarte sin herlighet, og disiplene hans trodde på ham.
Slik lyder Herrens ord!
Her fortelles det første gang Jesus gjorde et mirakel.
Fortellingen er annerledes enn de andre fortellingene vi har om Jesu mirakler.
Vi er i et bryllup.
Et bryllup i Midtøsten den gang var noe som kunne vare i flere dager der folk kom og gikk hele tiden.
Her slapp man opp for vin, men Jesus løste problemet ved å gjøre vann om til vin.
Det er hele fortellingen.
Den skiller seg ut fra de andre fortellingene vi har om Jesu mirakler, enten han ga mat til tusenvis, helbredet syke, vekket opp døde eller temmet naturkreftene.
Jeg synes ikke dette er en tekst det er så lett å komme til rette med.
Det er fristende å ty til en «det beste til slutt»-avrunding; kjøkemesterens ord om at den beste vinen har vi til gode.
Men er det dette teksten handler om?
Andre har stanset opp for hvor pinlig det var for verten at man slapp opp for vin, men heldigvis var Jesus der og ordnet opp.
«Kom til Jesus med dine problemer» - og det kan vi, men er det dette teksten handler om?
Evangelisten oppsummerer teksten slik: «Dette sitt første tegn gjorde Jesus i Kana i Galilea. Han åpenbarte sin herlighet og hans disipler trodde på ham».
Jesus ville vise noe med dette, og de han ville vise det til var disiplene, ikke brudeparet, kjøkemesteren eller gjestene.
Det er ikke sikkert noen av disse fikk med seg hva som hadde skjedd.
Men disiplene fikk det med seg, og de husket det.
Som kristne er det tre ting vi kan lære av denne fortellingen.
Det første er knyttet til Jesu ord, slik Maria pekte på: «Det han sier, skal dere gjøre».
Det andre er den handlingen man utfører når man gjør det Jesus sier vi skal gjøre. I dette tilfellet: Å fylle karene med vann.
Det tredje er å tro at Gud gjør noe når vi adlyder hans ord og befaling. Når vannet ble vin skjedde det en skapelseshandling, og den var det Gud selv som utførte.
Jesus talte – mennesker handlet – Gud velsignet.
Slik tror jeg denne fortellingen kan oppsummeres.
Slik viste Jesus sin herlighet.
Publisert som «Søndagspreken» på KPK
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar