I det samme kom disiplene hans, og de undret seg over at han snakket med en kvinne. Men ingen av dem spurte hva han ville eller hvorfor han snakket med henne. Kvinnen lot nå vannkrukken sin stå og gikk inn i byen og sa til folk: «Kom og se en mann som har fortalt meg alt det jeg har gjort! Han skulle vel ikke være Messias?» Da dro de ut av byen og kom til ham. [...] Mange av samaritanene fra denne byen kom til tro på Jesus på grunn av kvinnens ord da hun vitnet: «Han har fortalt meg alt det jeg har gjort.» Nå kom de til ham og ba ham bli hos dem, og han ble der to dager. Mange flere kom til tro da de fikk høre hans eget ord, og de sa til kvinnen: «Nå tror vi ikke lenger bare på grunn av det du sa. Vi har selv hørt ham, og vi vet at han virkelig er verdens frelser.» Da de to dagene var gått, dro Jesus videre derfra til Galilea (Joh 4, 27-30; 39-43).
Evangelisten Johannes refererer to lange samtaler som Jesus hadde med mennesker på tomannshånd: Nikodemus i kapittel tre og en samaritansk kvinne i kapittel fire.
To ulike, men samtidig svært like fortellinger, selv om Nikodemus kom om natten og kvinnen ved høylys dag.
Begge hadde motforestillinger til det Jesus sa, men begge følte at han tok dem på alvor.
Nikodemus, som var en respektert mann i samfunnet; kvinnen som var, om ikke utstøtt, så isolert i samfunnet. Hun ble sett skjevt til på grunn av et privatliv som hun ikke helt hadde fått til.
Hun kom til brønnen midt på dagen for å slippe å treffe de som helst kom dit når det gikk mot kveld.
Jesus kan ikke ha vært spesielt opptatt av konvensjoner.
Vi ser i teksten at disiplene «undret seg over at han snakket med en kvinne», men visste tydeligvis bedre enn å begynne å spørre ham ut.
Kommet inn igjen i byen fortalte kvinnen om han som hun hadde møtt og hva de hadde snakket om: «Han skulle vel ikke være Messias?»
Om ikke annet, klarte hun å vekke nysgjerrighet.
Så de ble med henne ut til brønnen for å se og høre denne mannen.
Og de lyttet.
Johannes refererer nøye samtalen mellom Jesus og kvinnen, men ikke noe av den undervisning Jesus ga folket i Sykar.
Men vi leser at de ba ham om å bli, og at han ble i to dager.
Et to dagers intenst bibelkurs.
Et seminar som samlet stadig flere deltakere.
En møteserie der folk kom til tro på Jesus.
«Mange flere kom til tro da de fikk høre hans eget ord, og de sa til kvinnen: -Nå tror vi ikke lenger bare på grunn av det du sa. Vi har selv hørt ham, og vi vet at han virkelig er verdens frelser», leste vi i teksten.
Det var vitnesbyrdet som utløste denne – kan vi kalle det «vekkelsen»?
Et vitnesbyrd fra en kvinne som var blitt konfrontert, men ikke fordømt av en som hun mente måtte være Messias.
Publisert som «Søndagspreken» på Kristelig Pressekontor
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar