Flisa og bjelken

Søndagspreken for 9. søndag i treenighetstida, 7. august 2022

«Vær barmhjertige, slik deres Far er barmhjertig. Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. Ettergi, så skal dere få ettergitt. Gi, så skal dere få: Et godt mål, sammenristet, stappet og breddfullt, skal dere få i fanget. For i det målet dere selv måler med, skal det også måles opp til dere.»
Han fortalte dem også en lignelse: «Kan vel en blind lede en blind? Vil ikke begge falle i grøfta? En lærling står ikke over sin mester, men når han er utlært, blir han som sin mester.
Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? Hvordan kan du si til din bror: ‘Bror, la meg ta flisen ut av øyet ditt!’ når du ikke ser bjelken i ditt eget øye? Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av øyet til din bror» (Luk 6, 36 42).


Jesus brukte mye liknelser når han underviste disiplene.
«Uten lignelser talte han [Jesus] ikke til dem» leser vi i Markus-evangeliet (4, 33-34).
I denne teksten bruker Jesus fire ulike lignelser: Tre av dem er hverdagslige, mens den siste er mer humoristisk: Den om flisa og bjelken.
Denne teksten er en del av den større teksten som kalles «Sletteprekenen» i Lukas-evangeliet.
Den er så lik «Bergprekenen» i Matteus-evangeliet at mange ser på dem som to gjengivelser av samme preken. Men det kan også tenkes at Jesus sa noen av de samme tingene flere ganger.
Mange tenker også at de to tekstene er to oppsummeringer av mye av Jesu undervisning, og ikke rene talereferater.

Både Bergprekenen og Sletteprekenen retter seg mot disiplene, de som alt tror på Jesus.
Det bærer formaningene preg av. Ikke minst ser vi dette i første del av teksten, der disiplene formanes til å være barmhjertige mot hverandre og ikke dømme hverandre.
Dette er alvorlige formaninger, og noen blir kanskje litt overrasket over det innslaget av humor som kommer i siste del av teksten. Kontrasten flis contra bjelke er absurd for de fleste av oss, men sett i sammenheng med resten av teksten gir den likevel mening.
Kan en blind lede en blind?
Det blir som om en med en bjelke i øyet skal forsøke å fjerne en flis fra en annens øye.

Å få en flis i øyet er nok innenfor det realistiske; det kan skje; spør bare på legevakta.
Men en bjelke? Hallo!
Men noen ganger er litt humor det som skal til for at vi som mennesker skal innse det absurde i det vi noen ganger driver med.
Hvem er jeg som vil dømme andre?
Hvem er jeg som skal veilede noen i noe jeg ikke selv har forstått?
Hvem er jeg som vil plukke ut en flis fra en annens øye; jeg har vel nok med bjelken jeg selv sliter med?
Jesu formaning kan oppsummeres slik: Vær raus, slik Far i himmelen er raus.
Vis barmhjertighet, slik han viser barmhjertighet.

Publisert som «Søndagspreken» på KPK