Et møte mellom brødre

Søndagspreken for 10. søndag i treenighetstiden, 14. august 2022
Prekentekst: 1 Mos 33, 1-11

«Jakob så opp og fikk øye på Esau, som kom med fire hundre mann. Da fordelte han barna mellom Lea, Rakel og de to slavekvinnene. Han stilte slavekvinnene og barna deres lengst framme, Lea og barna hennes bak dem og Rakel med Josef bakerst. Selv gikk han foran dem og bøyde seg sju ganger til jorden, til han kom bort til broren sin. Men Esau sprang imot ham og omfavnet ham, kastet seg om halsen på ham og kysset ham. Og de gråt. Esau så opp og fikk øye på kvinnene og barna. Da sa han: «Hvem er det du har med deg?» Jakob svarte: «Det er de barna som Gud i sin nåde har gitt din tjener.» Slavekvinnene kom da fram med barna sine og bøyde seg til jorden. Lea kom også fram med barna sine og bøyde seg. Til slutt gikk Josef og Rakel fram og bøyde seg.
Esau spurte: «Hva ville du med hele den flokken jeg møtte?» «Jeg ville at min herre skulle se på meg med velvilje», svarte han. Da sa Esau: «Jeg har rikelig, bror. Behold du det som er ditt!» «Nei, kjære deg», svarte Jakob, «ser du på meg med velvilje, så ta imot gaven min! For da jeg så ditt ansikt, var det som om jeg så Guds eget ansikt; så vennlig var du mot meg. Ta nå imot gaven som jeg lot sende deg! For Gud har vært nådig mot meg, og jeg har alt jeg trenger.» Jakob ba ham så inntrengende at han tok imot gaven» (1 Mos 33, 1-11).

Det er mange «brødre-fortellinger» i Bibelen.
Noen av dem er vonde, som den om Kain og Abel.
Andre er varme, som fortellingene om Peter og Andreas eller Jakob og Johannes; to brødregrupper der alle var blant Jesu disipler.
Fortellingen om Esau og Jakob er litt av begge deler. Det er fortellingen om et tvillingpar som kom på kant med hverandre.
Dagens tekst er om da de møttes for første gang på mange år.

Jakob hadde god grunn til å være engstelig for møtet med Esau.
Men kanskje Esau også grudde seg?
Rent formelt var nok han «den sterke» i denne situasjonen.
Derfor viste Jakob ham ulike tegn på respekt. Det handlet ikke om å «kjøpe» verken vennskap eller tilgivelse, slik man kanskje kunne tenkt. Esau ble da også litt brydd over alle disse gavene. Han trengte dem ikke, verken økonomisk eller av andre grunner.
For ham var det nok å se sin bror igjen.
Det ble et emosjonelt møte for dem begge; de brast i gråt.

«Broderskap» er et litt gammelmodig ord som i utgangspunktet er positivt ladet og sier noe om fellesskap, lojalitet og samband.
Vi skal ikke gå lenger enn til Bibelen for å se at bildet er mer sammensatt enn som så.
Men samtidig er det noe ved dette bildet som vi bør holde fast ved.
Lina Sandell satte disse ordene på det:
«Jeg har en bror som ved Guds side
vet om min sak og ber for meg».

Mot slutten av Apostlenes gjerninger kan vi lese om at Paulus, på vei mot fangenskap i Roma, ble møtt av en delegasjon fra menigheten der.
I de tidligere bibeloversettelsene kalles denne gruppen «brødre», og det heter om Paulus at da han så dem, «takket han Gud og fikk nytt mot» (28, 15).
Det å gi hverandre nytt mot er noe av det fineste som kan sies om det kristne søskenfellesskapet.
Vi leser ikke mer om forholdet mellom Esau og Jakob etter dette.
Men de hadde møtt hverandre, de var blitt forsonet.
Jeg tror de både takket Gud og fikk nytt mot.

Publisert som «Søndagspreken» på KPK