Ringen som ble borte

Når det er varmt eller dagen har vært hektisk, hender det at jeg hovner opp i fingrene.

Så hoven kan jeg bli at jeg må ta gifteringen av fingeren.
Jeg kan sette den på en annen, smalere finger, eller legge den på ei hylle.
Det gjorde jeg forleden, men da jeg skulle ta den på igjen, fant jeg den ikke.
Antakelig hadde jeg glemt hvor jeg la den.

Da husket jeg en av Jesu lignelser, om kvinnen som hadde ti sølvmynter, og mistet den ene.
Hun ga seg ikke før hun fant den igjen, og da var hun så glad at hun informerte hele nabolaget.
Jeg fant også igjen ringen min, men nøyde meg å fortelle det til kona.
Men glade var vi begge.
Det finnes ting vi ikke vil miste fordi det er særlig dyrebart for oss.
En giftering, ja, men det er også andre umistelige verdier.
Vi kan kanskje kalle dem tro, håp og kjærlighet?
Lignelsen om kvinnen og sølvmynten står ellers i Luk 15, 8-9.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK