Den gode hyrde

Tekstbetraktning for tredje søndag i påske, 26. april 2020

Prekentekst: Joh 10, 11 - 18
«Jeg er den gode gjeteren. Den gode gjeteren gir livet sitt for sauene. Men den som er leiekar og ikke gjeter, og som selv ikke eier sauene, han forlater dem og flykter når han ser ulven komme, og ulven kaster seg over dem og sprer flokken. For han er bare leiekar og har ingen omsorg for sauene. Jeg er den gode gjeteren. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, slik som Far kjenner meg og jeg kjenner Far. Jeg gir livet mitt for sauene. Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem må jeg lede. De skal høre min stemme, og det skal bli én flokk og én gjeter.
Far elsker meg fordi jeg gir livet mitt for siden å ta det tilbake. Ingen tar mitt liv, jeg gir det frivillig. For jeg har makt til å gi det og makt til å ta det tilbake igjen. Dette er oppdraget jeg har fått av min Far».

Kanskje bør jeg begynne med å be bibeloversettere om unnskyldning, men jeg har vanskelig for å gi slipp på uttrykket «den gode hyrde».
Det er en formulering jeg vokste opp med, og som jeg er glad i.
Et kjapt søk på www.bibel.no forteller meg at ordet «hyrde» fremdeles brukes ni ganger i den nyeste bibeloversettelsen, mens ordet «gjeter» brukes 53 ganger.
I den bibelutgaven jeg vokste opp med var det omvendt: «Hyrde» ble brukt 37 ganger og «gjeter» bare sju.

Hyrde eller gjeter – det var et viktig yrke i det gamle Israel, og er omtalt flere ganger i Bibelen.
Allerede i urhistorien finner vi gjeteren Abel.
Den senere kong David var gjeter, og brukte dette motivet i kanskje den vakreste salmen i hele Bibelen.
I kongetida entret den strenge profeten Amos arenaen – gjeter, han også.

Å være gjeter var ikke et yrke uten risiko.
Derfor sier også Jesus at en god gjeter må være beredt til å gi sitt liv for flokken sin.
Kontrasten til den gode gjeteren er leiekaren; han som bare har dette som en jobb.
Når farer truer, stikker han av.
Ikke så med den som eier dyrene.
Jesus er ingen leiekar.
«Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg», sier han, og legger til: «Jeg gir livet mitt for sauene».

Så kommer det litt gåtefulle utsagnet om «andre sauer».
Det er vanlig å tolke dette som en henvisning til de – vi! – som ikke tilhører jødefolket.
«Også dem må jeg lede», sier Jesus.
Setningen «Jeg gir livet mitt for sauene» er en nøkkel til å forstå Jesu hyrdegjerning.
For det er en fiende – et rovdyr – som jakter på flokken, og dette rovdyret er det Jesus, som hyrde og gjeter, tar kampen opp mot.
Han gir sitt liv, men nå i påsketiden vet vi at det livet tok han tilbake, og nå står gjeteren som seierherre.

Publisert som «Søndagspreken» på KPK