Da mine foreldre gikk bort, fikk noen av barnebarna deres overta de eksemplarene var Bibelen som de etterlot seg. For dem var – og er – disse nokså velbrukte, slitte bøkene kjære arvestykker.
Et eksemplar av Bibelen er underlagt den samme forgjengelighetens lov som alt annet vi har: De blir slitt, ark kan løsne eller gå i stykker, de kan «sprekke» i ryggen.
Og likevel sitter det svært langt inne hos de fleste av oss å skulle kaste en bibel i søpla, enn si brenne den.
Derfor finnes det mange slitte bibler rundt om i mange hjem, merket både av flittig bruk, understrekninger og kanskje også av tårer som har falt.
Det var nok dette visedikteren tenkte på da han skrev: «Ingen bok er meg så kjær, som min moders bibel er, hennes tårer, hennes merker går ei ut».
Salmedikteren Grundtvig tenkte i samme baner da han skrev: «Guds ord, det er vårt arvegods, det våre barns skal være».
En arv å være takknemlig for!
Publisert som «Dagens andakt» i KPK
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar