«Den mannen dere vet»

Plutselig dukket han opp – «den mannen dere vet».

Bibelteksten vi leste ved morgenandakten denne skjærtorsdagen.
En fortelling man tror man kjenner ut og inn og på kryss og tvers; handlingene og aktørene.
Men så er han der.
Ikke noe navn, ingen andre kjennetegn.
Bare dette: «Den mannen dere vet».
En mann både Jesus og disiplene kjente og visste hvem var.
En mann som disponerte et lokale som Jesus og disiplene hans kunne bruke når de trengte det.
Som når de skulle spise påskemåltidet.
«Han dere vet» var ikke selv til stede – han har trolig bare gitt nøkkelen til Peter eller en av de andre.
En tillitssak – han visste det ville se ordentlig ut når han skulle få det igjen.
Kanskje var det her disiplene var samlet på pinsedagen også?
Kanskje «mannen dere vet» var sammen med dem da?
En av de mange som også trodde på Jesus og fulgte ham; en av dem vi ikke vet noe om, men Jesus kjente ham.
«Gå til den mannen dere vet», sa Jesus.