«Frelsesbønnen»

I mange sammenhenger blir man oppfordret til å be «frelsesbønn».

Som regel er dette en bønn som er ferdig formulert, som oppsummerer tingene både for den som ber og for ham det blir bedt til.
Mange av oss kan synes det er vanskelig å sette ord på de bønnene vi ønsker å be.
Da kan en bønn andre har formulert først være en god hjelp.



Den mest kjente, og mest brukte, bønnen av denne typen er den vi ofte kaller «Herrens bønn» eller «bønnen Jesus lærte oss».
En bønn trenger ikke være formulert på forhånd for at den skal nå fram.
Det er ingen formelle krav til slike bønner.
Strengt tatt trenger ikke bønnen ord heller; ordene er det vi som er avhengige av.
Paulus skriver: «For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord» (Rom. 8,26).
Den enkleste frelsesbønn er vel den en toller ba i templet: «Gud, vær meg synder nådig!» (Luk. 18,13).

Publisert som «Dagens andakt» i KPK