Det som blir til overs

En venn av meg pleier å spørre i nærbutikken sin om hun kan få ta meg skorper og annet som er blitt til overs i brødskjæreren i butikken.

Hun hakker det opp og legger det fuglebrettene hun har i hagen.
Det er ikke små mengder brød som blir til overs i slike maskiner.
Man trenger ikke ha appetitt som en spurv for å bli mett av det.


I Bibelen kan vi lese to fortellinger om situasjoner der det ble mye mat til overs.
Det er de to gangene Jesus mettet store folkemengder med små mengder mat (Matt 14 og 15).
Den ene gangen var det 12 kurver til overs, den andre sju.
Jesus ville at restene skulle tas vare på.
Vi har fått en offentlig debatt om det å kaste mat.
Den debatten er det nødvendig å ta.
Tidligere ble maten kalt «Guds-lånet».
Den skulle forvaltes med omhu.
Slik bør det være fremdeles.
Det som er til overs er fortsatt slikt som skal tas vare på.
Det er ikke bare et Guds-lån, men Guds gave.

Publisert som «Dagens andakt» i KPK

Tilbudet

En medarbeider i en kristen organisasjon skulle skrive et brev på engelsk.

Det gjorde han ikke så ofte, og en del ord måtte sjekkes.
Hva heter for eksempel «tilbud» på engelsk?
Han slo det opp og oppdaget at det engelske ordet for «tilbud» er «offer».
Da måtte han legge fra seg ordboka noen øyeblikk.
Ordboka ble ei andaktsbok for ham der og da.
Setningen som lød i hans indre ble denne: «Guds tilbud til meg er et offer».
I det som kalles «den lille bibel» blir dette tilbudet lagt fram og begrunnet: «For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv» (Joh 3, 16).
Guds tilbud kom til menneskene i form av et offer, og det offeret er at Gud ga sin egen sønn, og Guds sønn ga sitt eget liv, for at alle som tror på ham skal bli frelst.
Hvorfor?
Fordi han elsker oss.
Han trenger ingen annen begrunnelse.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

I min Fars hus er det mange rom

Da Jesus holdt sin avskjedstale til disiplene, sa han at «I min Fars hus er det mange rom» (Joh 14, 2).

For snart 20 år siden besøkte jeg Gravkirken i Jerusalem.
Der var det også mange rom; både små og store.
Ett av de små, kanskje det aller minste, tilhørte en liten, koptisk retning som jeg for min del aldri hadde hørt om.
De hadde fått seg tildelt dette vesle kapellet.
Her søkte vi inn, en liten gruppe norske kristne som var sammen om dette besøket.
Og mens vi sto der, begynte en av oss å synge et vers av «Navnet Jesus blekner aldri».
Det var mye lyd i den store kirken; mange folk som både snakket, bad og kanskje sang også. Som vi gjorde.
Et lite rom i en stor kirke.
I Herrens hus er det mange rom, både små og store, på samme måte som kristne samles i store og små kirker.
Men i dem alle er det mennesker med det samme vitnesbyrdet: «Navnet Jesus må jeg elske, det har satt min sjel i brann».

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Hjemløs

Det var på søndagsskolen jeg hørte den første gang, Lina Sandells lille vise om at «Himlens fugler har vel sine reder, revene i skogens huler bor» (slik sang vi den på søndagsskolen).

Det første verset fortsetter slik: «Verdens Frelser hadde ingen steder som han kalte for sitt hjem på jord».
Dette er i tråd med hva Jesus selv sa.
Han henviste også til skogens dyr og fuglene under himmelen, men «Menneskesønnen har ikke noe han kan hvile hodet på» (Matt 8, 20b).

Etter barndommen i Nasaret leser vi ikke noe sted at Jesus hadde noen fast adresse.
Han var avhengig av at andre ga ham husly.
Selv var han hjemløs.
Det er en situasjon han deler med millioner av mennesker i dag.
Av den grunn sier han også «jeg var fremmed, og dere tok imot meg» (Matt 25, 35), men også at noen ikke gjorde det.
Johnny Cash spør i en sang: Ville du kjent igjen Jesus om du så ham ansikt til ansikt?
I den hjemløse?

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

«Frelsesbønnen»

I mange sammenhenger blir man oppfordret til å be «frelsesbønn».

Som regel er dette en bønn som er ferdig formulert, som oppsummerer tingene både for den som ber og for ham det blir bedt til.
Mange av oss kan synes det er vanskelig å sette ord på de bønnene vi ønsker å be.
Da kan en bønn andre har formulert først være en god hjelp.



Den mest kjente, og mest brukte, bønnen av denne typen er den vi ofte kaller «Herrens bønn» eller «bønnen Jesus lærte oss».
En bønn trenger ikke være formulert på forhånd for at den skal nå fram.
Det er ingen formelle krav til slike bønner.
Strengt tatt trenger ikke bønnen ord heller; ordene er det vi som er avhengige av.
Paulus skriver: «For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord» (Rom. 8,26).
Den enkleste frelsesbønn er vel den en toller ba i templet: «Gud, vær meg synder nådig!» (Luk. 18,13).

Publisert som «Dagens andakt» i KPK

«Mer enn nok»

Jeg skulle sende noe i posten og satte på frimerker.

For å være sikker, brukte jeg ett frimerke mer enn jeg først hadde tenkt.
– Er det nok porto på denne, spurte jeg da jeg leverte den i skranken.
Hun veide den. – Det er mer enn nok, sa hun.
– Heller det enn nesten nok, svarte jeg.
«Mer enn nok» er et uttrykk vi bruker for å vise at det er litt å gå på i en situasjon; mer enn nok mat; mer enn nok plass.

I kristen sammenheng snakker vi om «liv i overflod», slik vi kan forstå Jesu ord i Joh. 10,10: «Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod».
Ikke bare «nesten nok», men «mer enn nok».
Da Israels folk levde av manna i ørkenen, skulle de bare ta med seg så mye manna at det rakk for én dag.
Men da de var kommet inn i landet Gud hadde lovet dem, kunne de leve av det de kunne dyrke der.
«Fra den dagen ble det slutt på mannaen» (Josva 5,12).
Da hadde de ikke bare nok, men mer enn nok.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Å snakke ut

Det går ikke lenge mellom hver gang man ser i en overskrift at nå vil den ene eller andre «snakke ut» om dette eller hint.

Det kan være om privatlivet, om karrieren eller om helt andre ting.
En sjelesørger spurte en kristen: – Er det lenge siden du snakket med Gud?
Det gjorde vedkommende hver dag, var svaret.
– Men er det lenge siden du snakket ut med Gud?
Det var ikke så lett å svare på.
Det kan være stor forskjell på det å snakke med noen og det å snakke ut med noen.
Det er også forskjell på å snakke ut med noen og å snakke til noen.
Å snakke ut med noen, er å gå i dialog.
Snakker man ut med noen, går man dypere enn i en vanlig samtale.
Å snakke ut med noen kan være krevende.
Det er ikke alltid den samtalen egner seg for overskrifter.
Men den er ofte verdifull for dem det gjelder.
Da kan jeg komme med det jeg har på hjertet, og så kan jeg få lytte til det Gud har på hjertet.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Bibelen - livredder og mat

Det er en fortelling som finnes i mange varianter.

Den handler gjerne om en som er blitt forsøkt ranet eller drept, eller som har deltatt i en krigshandling.
Det blir skutt mot vedkommende, men han (det er som regel en han) redder livet fordi prosjektilet blir stanset av noe vedkommende har i ei lomme på jakka.
Ofte er det snakk om en bibel eller et nytestamente.
Nærmere oss selv er nok fortellingene om den gangen/de gangene da et ord fra Bibelen var det som løste en vond og vanskelig situasjon i livet.

Den kunne enten ha med troen å gjøre, med forholdet til andre mennesker eller helt andre ting.
Det er ikke for ingenting at Bibelen også kalles «livets ord», eller at Guds ord blir sammenliknet med mat.
En av profetene sier «Jeg fant dine ord og spiste dem, dine ord ble til fryd for meg» (Jer 15,16), en annen gjorde det samme og erfarte at «den smakte søtt som honning». (Esek 3,3).

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Skyfri himmel?

En av Bjørn Eidsvågs sanger heter «Skyfri himmel».

Det er et begrep vi liker å høre om.
En skyfri himmel er for mange et annet uttrykk for en sorgfri og bekymringsfri tilværelse.
I Kongebøkene i Det gamle testamente kan vi lese om da Israels folk ble rammet av en langvarig tørke.
I den perioden var en skyfri himmel noe skremmende og truende.
Tørken skyldtes at folket og kongen hadde vendt seg bort fra Gud.
Etter å ha tatt et oppgjør med dette, kunne profeten Elia love at nå skulle regne komme.
Men det drøyde fortsatt, og ikke før han hadde sjekket situasjonen seks ganger, kunne profetens assistent melde den sjuende: «Jeg ser en liten sky, ikke større enn en menneskehånd, stige opp av havet» (1. Kong. 18,44).
Da visste profeten at nå var tørketiden over.
Nå kom regnet.
En skyfri himmel kan være en velsignelse.
Andre ganger er det nettopp skyen, og deretter regnet som er velsignelsen.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

«Bevar ditt hjerte»

Vi tenker på hjertet som et senter for både tanker og følelser.

Rent medisinsk stemmer ikke det. Hjertet er en knyttnevestor muskel som sitter midt i brystkassa vår, om enn litt til venstre, som har til oppgave å frakte blodet vårt rundt i resten av kroppen.
Men samtidig er hjertet en viktig del av det hele.
Bibelen tar dette på alvor.
Derfor heter det: «Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det» (Ordspr. 4,23).

Og hos profeten Esekiel: «Jeg gir dere et nytt hjerte, og en ny ånd gir jeg inni dere. Jeg tar steinhjertet ut av kroppen deres og gir dere et kjøtthjerte i stedet» (36,26).
Å bli en kristen blir iblant beskrevet som å slippe Jesus inn i hjertet.
En liten gutt var blitt hjerteoperert.
Da han møtte legen som hadde gjort operasjonen, ville han vite om legen hadde sett Jesus der.
Og legen skal ha sett på gutten og svart: – Ja, gutten min. Det gjorde jeg!

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Mot kjøreretningen

I det parkeringshuset jeg pleier å bruke, kan man bare kjøre i en retning.

Med biler parkert på begge sider og en relativt smal bane mellom dem, er det klokt.
Men det er ikke til hinder for at man rett som det møter bilister som kommer mot kjøreretningen.
Begrunnelsen er gjerne at det er så kort vei til nærmeste utgang.
Uansett hvor kort det er, er det en farlig snarvei man tar på den måten.
Det har skjedd kollisjoner i slike parkeringshus.
Den «korte» veien var ikke så kort likevel.
«Vil du til himmelen, må du gå veien som fører dit» ble det sagt i min ungdom.
Veien til himmelen er blitt beskrevet på flere måter, også i Bibelen.
Jesus sier at den veien er smal, men han sier også at det er han selv som er veien.
I en av Lapp-Lisas sanger heter det: «Veien er smal, men bred nok for to; bred nok for Jesus og meg».
Men da går man i samme retning – og man går i riktig retning.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Fortelle om Jesus

Et ektepar som går i den samme menigheten som meg driver et privat hjelpearbeid i et østeuropeisk land.

Det handler første og fremst om å drive skoler, men også om kristent fellesskap.
Behovene er store, både sosialt og på andre måter.

– Dere forteller dem om Jesus, da? spurte en som hørte om dette.
– Det trenger vi ikke. Det er de som forteller oss om Jesus, svarte de.

Det er mange måter å fortelle om Jesus på.


Å hjelpe mennesker er én måte, men det å vise at man stoler på Guds hjelp og gjør seg bruk av de muligheter man har og får, er også en måte.
Det finnes flere fortellinger i Bibelen om hvordan det som i utgangspunktet var små ressurser, rakk langt og ble nok til mange, takket være at noen trodde på Gud og stolte på Jesus.
Det betyr ikke at de dermed kan klare seg selv.
Det er mange som trenger vår hjelp, men vi også kan lære av dem som får det.
De forteller også om Jesus.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Gjeldfri

Stemmen i den andre enden hadde denne profesjonelle, glade klangen som kjennetegner telefonselgere.

Det hun kunne tilby meg, var et lån med mye lavere rente enn jeg alt hadde; det var hun helt sikker på.
– Men jeg har ikke noe lån, kunne jeg svare. – Jeg er gjeldfri!
Jeg er usikker på om hun trodde på det jeg sa, men sant er det uansett.
Å være gjeldfri gir en god følelse, nesten like god som det å vite at man som kristen også er gjeldfri i åndelig forstand.
Teksten til en av de mange sangene Johnny Cash gjerne (bildet) framførte, handler om «The Old Account» - den gamle regningen.
Gjelden vokste og vokste, men en dag fikk han gjort opp regningen.
Det skjedde på kne.
Motivet brukes også i mange andre sangtekster om at gjelden er slettet og skylden betalt.
Paulus sier det slik: «Ha ingen skyld til noen, annet enn det å elske hverandre» (Rom 13, 8).
Den gjelden er god å ha!
Den må gjerne vokse!

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

«Lavt batteri»

Foredraget var i full gang, og bildene fra pc-en kom som de skulle. Så dukket det opp en melding i bildet: «Lavt batteri».

De fleste som er kjent med situasjonen vet at her må man enten avrunde foredraget og visningen av bilder, eller man må finne en strømkilde, slik at batteriet kan lade seg opp.
Sist dette skjedde meg, var under et møte i en menighet.
Koblingen gjorde seg selv: Også for en kristen oppstår situasjonen «lavt batteri» fra tid til annen.
Løsningen er den samme: Da trenger man å koble seg på en kilde som gir ny energi.
Det kan være en såkalt «time out», men det kan også være en samtale med noen, refleksjon, bønn eller bibellesning.
Om Jesus selv leser vi at han trakk seg unna både disiplene og folkemengden for å be.
Vi leser også om at han la seg til å sove.
Jesus var et menneske som oss – også hans batterier kunne trenge å bli ladet opp.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Merkevarenavnet

Den godt voksne misjonskvinnen var glad i å lese, men ville at bøkene skulle oppmuntre og velsigne henne.

Når hun ble spurt hva hun ønsket seg til jul eller fødselsdag, svarte hun gjerne: – En god bok fra Lunde Forlag.
At en bok var gitt ut på dette kristne forlaget, var et kvalitetsmerke i seg selv, mente hun.
I markedsføringsarbeidet snakker man gjerne om å «bygge en merkevare».
Det kan være et klesmerke, et bilmerke eller et forlagsnavn.
Navnet i seg selv borger for god kvalitet.
Noen ganger kan merkevaren være et navn som andre setter.
I Bibelen kan vi lese: «Det var i Antiokia disiplene for første gang ble kalt ‘kristne’» (Apg 11, 25).
Betegnelsen er avledet av «Kristus», han som disiplene forkynte om.
Mange har stor respekt for dette merkevarenavnet – de vet ikke om de tør bruke det om seg selv.
Men tror du på Kristus, er du en kristen.
Da kan du bruke merkevarenavnet.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Mot strømmen

Eventyret om «Kjerringa mot strømmen» er en del av den norske kulturarv.

Hun var den som alltid uenig med andre, og som det egentlig endte nokså tragisk for.
Men da hun ble funnet etter sin død, hadde hun drevet mot strømmen og befant seg på oversiden av fossen.
Det er ikke alltid at det å la seg drive med strømmen er det beste og klokeste man gjør.
Det kan kreve mot å velge en annen retning.
Når Jesus i Bergprekenen snakker om den smale contra den brede vei, sier han også noe om hvem som går hvor.
Mange går på den brede veien, mens få finner den smale (Matt 7).
Sånn kan det også være når det gjelder spørsmål om holdninger og meninger.
«Folkets røst er Guds røst» sa de gamle romerne. Det de fleste mener, er rett og sant.
Det er langt fra alltid at det stemmer.
Filosofen Voltaire, som ikke var noen kristen mann, sa faktisk det stikk motsatte.
Alt i Edens hage sa en: «Har Gud virkelig sagt?»

Publisert som «Dagens andakt» på KPK