Det er snart 60 år siden hun sang den inn, men fremdeles kan man høre den særegne stemmen til Edith Piaf formidle sitt trassige budskap: «Non, je ne regrette rien» (Jeg angrer ingenting).
Piaf selv døde tre år senere, bare 48 år gammel.
Hun hadde levd et hardt og hektisk liv; man skulle kanskje tro hun hadde en del å angre på.
Det å angre har sin plass i livet til et kristent menneske, men det behøver ikke – skal ikke! – være det viktigste i et slikt liv.
Man får ikke mange treff dersom man søker i nettbibelen etter ordet «angre», men det er noen.
Da står det gjerne i en sammenheng: At man angrer – og vender om.
Angeren er ikke et sluttpunkt i en trosprosess; den er snarere et startpunkt. Et vendepunkt.
Angeren skal ikke stå for seg selv.
Da blir den destruktiv.
Men når anger og omvendelse finner sammen, oppstår det en dynamikk.
Da blir den en del av et kraftfelt.
Publisert som «Dagens andakt» på KPK
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar