Ovenfra eller nedenfra?

Bussen var forsinket, og den vesle gutten begynte å bli utålmodig.

Moren hans forsøkte å snakke beroligende til ham.
Første gangen bøyde hun seg over ham og snakket til ham «ovenfra», og han roet seg litt.
Men bare litt.
Neste gang satte hun seg på huk og snakket til ham, om ikke nedenfra, så på likt nivå.
Og tanken slo meg: Slik ønsker Gud å kommunisere med oss; ikke ovenfra som en maktfaktor, men på like fot.
Den voksne kvinnen var fremdeles guttens mor og den som i mange år kom til å ha ansvaret for ham.
Men der og da kommuniserte de på samme nivå.
Hun viste at hun tok ham på alvor og at hun tok hans utålmodighet på alvor.
Slik tar Gud oss på alvor også. Vår utålmodighet, vår manglende forståelse, vår tilkortkommenhet.
Han taler ikke til oss et sted høyt oppe fra, men møter oss på vårt nivå.
Jesus sa jo noe om å ta imot Guds rike på samme måte som et lite barn (se Mark 10, 15).

Publisert som «Dagens andakt» på KPK