-I sin tid spurte man om det går an å snakke om Gud etter Auschwitz, og i boka di stiller du det samme spørsmålet når det gjelder Aleppo. Noen vil kanskje trekke spørsmålet enda nærmere hjem og spørre om man kan snakke om Gud etter Utøya?
- Svaret har vist seg å være ja. Jeg synes reaksjonene etter 22. juli forteller om håp. Det var tre AUF-ere fra Rogaland som ble drept på Utøya, mens 30 kom tilbake. Noen av dem hadde alvorlige skader. Allerede dagen etter denne tragedien ble det satt kriseteam i Stavanger, der også kirken var med. På min avskjedsgudstjeneste 4. desember hadde han som hadde vært fylkesleder i AUF i 2011 et innlegg hvor han takket for kirkens rolle etter 22. juli. Svaret på håpløshet er det AUF-lederen formulerte slik: mer arbeid for forsoning, kjærlighet og dialog. Det var nettopp det svaret som fikk meg til å gå til ordfører Christine Sagen Helgø i Stavanger og be om et felles løft for å etablere Kirkelig Dialogsenter. Erfaringene derfra er det som virkelig gir meg håp! Budskapet mitt vil alltid være: Vi må ikke hengi oss til håpløsheten! Og jeg tror dagene etter 22. juli ga oss et språk for dette: La ikke håpløsheten lamme oss. Svaret på håpløshet er mer håp.
- Men hvis en far som har mistet sitt barn, det være seg på Utøya eller i en trafikkulykke, sier til deg: «Nå er jeg forbannet på Gud!» - hva svarer presten da?
- Da svarer presten at det har du lov til å være. Da svarer presten at det forstår Gud. Da svarer presten at det tåler Gud.
Erling Pettersen forteller at han i samtaler med mennesker som bærer på slike tanker, har funnet fram til en del av klagesalmene i Bibelen. – Mange blir overrasket over å se hvor hardt språk det er i en del av disse tekstene. De nærmest raser mot Gud. Og disse tekstene står altså i Bibelen!
Biskop em. Erling Pettersen i samtale med Nils-Petter Enstad; intervju i Magasinet Kristne Arbeidere nr. 1/2017
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar