Bibeltekst: Joh 11, 45 – 53
«Mange av jødene som var kommet til Maria og hadde sett det Jesus gjorde, kom til tro på ham. Men noen gikk til fariseerne og fortalte hva han hadde gjort. Da kalte overprestene og fariseerne sammen Rådet, og de sa: «Hva skal vi gjøre? Dette mennesket gjør mange tegn. Lar vi ham holde på slik, vil snart alle tro på ham. Så kommer romerne og tar både det hellige stedet og folket vårt.» En av dem, Kaifas, som var øversteprest det året, sa da: «Dere skjønner ingenting. Dere tenker ikke på at det er bedre for dere at ett menneske dør for folket, enn at hele folket går til grunne.» Dette sa han ikke av seg selv, men fordi han var øversteprest det året, talte han profetisk om at Jesus skulle dø for folket. Ja, han skulle ikke bare dø for folket, han skulle også samle til ett de Guds barn som er spredt omkring. Fra denne dagen la de planer om å drepe ham.»
Ypperstepresten Kaifas er ikke blant de bibelske navn som vekker størst beundring eller entusiasme.
Rollen som religiøs leder i et okkupert land krevde både balansekunst og sindighet.
Nå hadde man en situasjon som krevde dette: Ikke bare hadde Jesus vekket opp en mann fra de døde, men det hadde skjedd like ved Jerusalem og rett før påskefeiringen skulle begynne.
Jesus hadde vekket opp døde før, men det hadde skjedd lengre unna; i byer som Kapernaum og Nain.
Jairus’ datter lå ennå i sin seng; enkens sønn i Nain lå på sin båre.
Men Lasarus hadde ligget i graven i flere dager da han sto opp igjen. Noe måtte gjøres!
Kaifas var enig i det, og sa at det var bedre at han som forårsaket alt dette oppstyret ble eliminert enn at hele folket skulle gå til grunne fordi romerne ville slå ned et opprør.
Kaifas kjente sitt folks historie; slike ting hadde skjedd før.
Evangelisten skriver at Kaifas talte profetisk da han sa dette.
Mange av dem som hørte ham tenkte nok like gjerne at her var det realpolitikeren Kaifas som talte.
Og det behøver ikke være noen motsetning mellom disse to.
Sett med politiske briller ga Kaifas en god analyse.
Sett med bibelleserens briller ser man at det var snakk om mer enn en analyse.
Jesus «skulle ikke bare dø for folket, han skulle også samle til ett de Guds barn som er spredt omkring», som evangelisten forklarer oss.
Kaifas var bare en av de mange brikkene som til sammen la det puslespillet som påskebudskapet utgjør.
Hva var så Kaifas’ mening om Jesus?
Antakelig likte han ham ikke.
Han oppfattet ham som urostifter; en bråkmaker.
Kaifas var en religiøs leder og sikkert oppriktig nok i sitt ansvar.
Men alt ståket rundt Jesus gjorde ham bekymret.
Fra den dagen la rådet planer om å drepe Jesus, leste vi i tekstens siste setning.
Men fortellingen stanser jo ikke der!
Publisert som «Søndagspreken» i KPK
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar