Mange gamle ferdigheter er i ferd med å gå i glemmeboka. Hvor mange vet hva en bøkker drev med, for eksempel?
Når slike tradisjoner overlever, er det fordi det finnes ildsjeler som lærer det videre til nye generasjoner.
I dyrenes verden ser vi det samme fenomenet: Løver og andre lærer jakt av sine mødre.
Noe er instinkt, men det er ikke nok.
I gammeltestamentlig tid var det slik kunnskapen om Guds vei med folket ble brakt videre.
I 5. Mos. 6 og Josva 4 kan vi lese hvordan familiefedrene ble formant om hva de skulle svare når barna deres ville vite opprinnelsen til ulike skikker.
En sang som «Ingen bok er meg så kjær» er forankret i den samme erkjennelsen: At det er kunnskaper som må føres videre fra generasjon til generasjon.
Det kan handle om ferdigheter som strikking og veving, eller det kan handle om verdier; som de man finner i mors og fars bibel.
(PS. En bøkker er for øvrig en som lager tønner.)
Publisert som «Dagens andakt» på KPK
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar