Gull, røkelse og myrra

Tekstbetraktning for første søndag i advent, 27. november 2022
Prekentekst: Matt 2, 1-11

Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett stjernen hans gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.» Da kong Herodes hørte det, ble han svært urolig, og hele Jerusalem med ham. Han kalte sammen alle overprestene og folkets skriftlærde og spurte dem ut om hvor Messias skulle bli født. «I Betlehem i Judea», svarte de, «for slik står det skrevet hos profeten: Du Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste av fyrstene i Juda. For fra deg skal det komme en fyrste som skal være hyrde for mitt folk Israel.»
Da kalte Herodes vismennene til seg i all stillhet og spurte dem nøye ut om tiden da stjernen hadde vist seg. Så sendte han dem til Betlehem og sa: «Dra av sted og forhør dere nøye om barnet! Og når dere har funnet det, så meld fra til meg, for at også jeg kan komme og hylle det.» Da de hadde hørt kongens ord, dro de av sted. Og se, stjernen som de hadde sett gå opp, gikk foran dem inntil den ble stående over stedet der barnet var. Da de så stjernen, ble de fylt av jublende glede. De gikk inn i huset og fikk se barnet hos moren, Maria, og de falt på kne og hyllet ham. Så åpnet de skrinene sine og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra.

Slik lyder Herrens ord!

I to av evangeliene møter vi mennesker som fikk vite om Jesu fødsel.
Matteus forteller om vismennene fra Østen; Lukas om gjeterne på marken.
Vismennene så en stjerne, gjeterne fikk englebesøk.
Det er kun Matteus som forteller om vismennene, og kun Lukas om gjeterne.
Slik nådde budet om Frelserens fødsel alle samfunnsklasser: Hverdagsmenneskene i deres arbeid, men også samfunnets elite.
Stjernetyderne fra øst hadde med gaver: Gull, røkelse og myrra.
Alf Prøysen antyder i julekveldsvisa at gjeterne hadde med seg «lamunger».
Denne teksten handler om vismennene; vi ser på deres gaver.

Gullet sier noe om rikdom.
Som kristne sier vi ofte at vi har vår rikdom i Gud.
«Gud være takk for sin rike gave», skriver Paulus.
Også andre bibeltekster taler om rikdom, og i sangskatten finner vi det samme motivet.

Røkelsen er et symbol på vellukt.
Jeg synes ikke røkelse er en spesielt god lukt.
Historisk hadde den blant annet som oppgave å «kvele» lukten av forråtnelse og søppel. Renovasjonsnivået har ikke alltid vært som nå.
Paulus skriver om de kristne som «en Kristi vellukt», «en duft av liv til liv» (2 Kor 2, 14-16).

Den siste gaven var myrra.
Det er en salve.
Ikke en sårsalve, men en hederssalve.
Vi leser om kong David at han ble salvet til konge over Israel av profeten Samuel.
Salven var et symbol på at Guds velsignelse var utøst over kongen.
Den var et symbol på Den Hellige Ånd.
Denne salven er også Guds gave til oss.
Gud har gitt oss Den Hellige Ånds gave gjennom troen på Jesus Kristus.

Jeg håper vi alle skal få gode gaver til jul, og være i stand til å gi gaver også.
Noen gaver har vi alt fått.
Vismennenes gaver minner oss om Guds rikdom, kallet til tjeneste og den utrustning Gud vil gi.
Det er gaver vi kan ta imot, eller forkaste.
Valget er opp til oss.
Velsignet advent!

Publisert som «søndagspreken» på Kristelig Pressekontor