Noen savner man, andre synes man det er greit blir borte.
Som ung kristen og forkynner hadde jeg stort utbytte av å lese ulike oversettelser, både på norsk og andre språk.
En av de første gangene jeg gjorde en slik erfaring, var da jeg leste lignelsen om den fortapte sønn i «New English Bible» tidlig på 1970-tallet.
Her har det hett at sønnen «kom til seg selv» før han vendte nesa hjemover (Luk 15, 17).
Men i den engelske utgaven het det at sønnen «tok til vettet» (came to his senses).
Er det noe forskjell på å «komme til seg selv» eller «ta til vettet»?
Kanskje ikke, men som en ung predikant tenkte jeg at varianten med vettet kommuniserte bedre med moderne mennesker enn den andre.
Bibelspråket behøver ikke å være tungt og stivt.
Iblant er det folkelige like effektivt.
Som det å ta til vettet.
Publisert som «Dagens andakt» på KPK
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar