Tilfluktsstedet

En liten familie var på vandring. Kanskje var de på flukt også? Men ingen hadde plass til dem noe sted.

Den unge kona skulle straks føde, men både hjerterom og husrom var like lukket.
Til slutt fant de en garasje.
Den var ikke tom, men det var plass til dem.
Det var ly og litt varme.
De tok inn der, og der ble barnet født.

Faren fikk laget en slags seng av en kasse som sto der.
Han fylte den med litt treull og filler som han fant, og tok av seg t-skjorta si.
Den brukte han som laken.
Kona tok sjalet sitt og svøpte barnet inn i det.

Ville julefortellingen sett omtrent slik ut dersom det var i dag Jesus var blitt født, og ikke for to tusen år siden?
Den gang var nok dette bare en fødsel blant mange andre, kanskje den samme natta.
Kanskje i samme byen.
De fikk ikke noe tilfluktssted, men måtte greie seg med det de fant.
Litt husly.
Litt varme.
Bruke det de fant, som så mange må.
Også denne julehelgen.

Denne julebetraktningen står i andaktsboka «Hver morgen ny» (Blinke Forlag 2020)