Å vente på Jesu gjenkomst

«Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med stor makt og herlighet. Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For da skal dere snart bli satt fri.» Han fortalte dem en lignelse: «Se på fikentreet og alle andre trær! Når dere ser at de springer ut, vet dere av dere selv at nå er sommeren nær. Slik skal også dere vite, når dere ser dette skje, at Guds rike er nær. Sannelig, jeg sier dere: Denne slekten skal ikke forgå før alt dette skjer. Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå» (Luk 21, 27-36).

Jeg kan ikke ha vært mer enn ni-ti år gammel. Den unge kvinnen som hadde ringt på døra vår ville selge meg et blad.
«Kommer Jesus igjen i 1975?» sto det over hele forsiden; på dette tidspunktet var det ennå lenge til 1975.
Jeg hadde bladet liggende lenge, men tror kanskje ikke det ble lest så mye i det.
Uansett: Jesus kom ikke tilbake i 1975.
Ikke da heller.

Den kristne kirke har alltid ventet på Jesu gjenkomst, og forventningen har vært store til at den skulle skje forholdsvis snart.
Apostlene trodde det skulle skje mens de ennå levde.
«Vi skal ikke alle sovne inn», skrev Paulus i sitt første brev til menigheten i Korint (15, 51).
Og i det første brevet til menigheten i Tessaloniki skriver han om sin egen generasjon: «Vi som fremdeles lever og blir igjen her helt til Herren kommer» (4, 15).

Uttrykket «Jesus kommer snart» har vært mye hørt og brukt blant kristne, også i vår egen tid. Som ung frelsesoffiser var det en som sa til meg, vedkommende var kanskje 15 år eldre enn meg: «Dette at Jesus kommer snart snakket man om i min ungdom også, men han har jo ikke kommet ennå».
Og det hadde vedkommende rett i.
For det at Jesus kommer snart er noe den kristne kirke trodd på, snakket om og ventet på i to tusen år. Så ordet «snart» må ha en helt annen betydning i det evighetsperspektivet som preger Guds rike enn i det mer begrensede perspektivet som preger våre liv, våre tanker og vår forståelse.

Mange har prøvd å regne ut dag og tid for Jesu gjenkomst. Det var vært som en føljetong i kirkehistorien. Egne kirkesamfunn er blitt til som følge av slike utregninger.

Jeg har nevnt året 1975 – jeg tror det var et par år tidligere jeg hadde en av de få – kanskje den eneste – opplevelsen av at jeg følte Herren snakket direkte til meg.
Det han sa, var dette: «Ikke tenk på når jeg kommer. Men ikke glem at jeg kommer».

Der har jeg vært siden den gang.


Publisert som «Søndagspreken» på KPK til 2. søndag i advent 2020