Når vi møter hverandre, skjer det stort sett med ord som «hei» eller «mor’n».
Sier vi «God dag» eller «God morgen» er vi straks over i det litt høytidelige og formelle.
Overgangen var stor da jeg som ung frelsesoffiser som til Island og daglig ble møtt med hilsenen «Komtu sæll og blessaður».
Oversatt til norsk blir det nærmest «Måtte du være salig og velsignet».
Kortversjonen er «komtu sæll» - der er også velsignelsen med.
Jeg har et sterkere forhold til det islandske språk enn det tyske, men har da fått med meg at «Grüss Gott» («Hils Gud») er en måte å hilse hverandre på der.
Kan vi lære noe av det?
At vi ikke bare møter hverandre med et litt slapt «hei», men med det beste vi kan tenke oss: Guds velsignelse?
Når Paulus avsluttet sine brever, var det ofte med til dels omfattende hilsener.
Bare i Romerbevet 16 er det 13 slike hilsener, gjerne med en velsignelse knyttet til.
Publisert som «Dagens andakt» på KPK
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar