Ferskvare

I noen sammenhenger snakker man om å «leve på gamle velsignelser».

Både enkeltkristne og menigheter har ofte mye å se tilbake på som man kan glede seg over og takke Gud for, men Guds velsignelse er samtidig alltid ferskvare.
Da Israels folk vandret gjennom ørkenen for å komme fra Egypt til det lovede landet, hadde Gud sagt at han skulle sørge for det de trengte for hver dag.
Det gjorde han blant annet ved å gi dem manna.
Den lå på bakken hver morgen, slik at folket kunne samle det opp, legge det på krukker og ta det med seg.
Men de skulle aldri samle opp mer enn det de trengte for den ene dagen.
Mannaen skulle ikke hamstres eller spares på. Mannaen – beviset på Guds omsorg og velsignelse – var ferskvare.
Ble den lagret, ble den også ødelagt.
Kanskje var det dette som lå bak da frelsesoffiseren Bernhard Fjærestrand skrev sangen «Guds nåde er hver morgen ny og døgnet rundt den varer»?

Publisert som «Dagens andakt» på KPK