Vasse - vade - svømme

Det er flere måter å komme seg ut i vannet på når sommervarmen innbyr til et bad.

Man kan kaste seg ut i vannet – stupe.
Det krever at vannet er dypt nok.
Eller man kan ta det litt forsiktig.
Begynne inne ved land og så gå utover.
Først vasser du. Så må du vade og til slutt kan du – må du! – svømme.
Profeten Esekiel hadde en åpenbaring der han fikk se vannet strømme ut av templet i Jerusalem.
Det begynte pent og forsiktig.
Han som veiledet profeten målte opp først tusen alen – om lag 600 meter, og senere den samme lengden flere ganger.
Og profeten måtte først vasse, så vade og til slutt svømme (Esek 47).
Vannet sørget for at trær og grøde vokste fram og dyr og mennesker fikk drikke.
Vannet var – og er – en kilde til liv.
Slik også med oss.
Guds velsignelse er som en elv.
Vi kan vasse i den, vi kan vade i den og vi kan svømme i den.
«Guds bekk er full av vann» (Sal 65, 10).

Publisert som «Dagens andakt» på KPK