Jesus ber for Peter

Preken for tredje søndag i faste
Prekentekst: Luk 22, 28-34

«Men det er dere som har blitt hos meg i prøvelsene mine. Og nå overdrar jeg riket til dere, slik som min Far har overdratt det til meg, for at dere skal spise og drikke ved mitt bord i mitt rike og sitte på troner som dommere over Israels tolv stammer.
    Simon, Simon! Satan har krevd å få sikte dere som hvete. Men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang vender om, da styrk dine brødre!» Peter sa: «Herre, med deg er jeg beredt til å gå både i fengsel og i død.» Men Jesus svarte: «Jeg sier deg, Peter: Før hanen galer i natt, skal du tre ganger ha nektet at du kjenner meg».

Man kan få mye interessant ut av å studere forholdet mellom Jesus og Peter.
Ingen av de 12 disiplene er så synlig i evangeliene som Simon Peter.
Ikke minst gjelder det i samtalene med Jesus.
            Dagens tekst er hentet fra timene før Jesus blir arrestert.
Disiplene kommer til å flykte, Judas forråder ham og Peter vil fornekte ham.
Alt dette vet Jesus.
Derfor ligger det ham på hjertet å fortelle Peter at han har bedt for ham på en særlig måte: «At din tro ikke måtte svikte».
            Johannes omtaler seg selv som «den disippel Herren elsket».
Hva skal man da si om Peter?
Kanskje var han «den disippel Herren hadde særlig omsorg for»?
I Matt 17 finner vi en litt underlig fortelling om forholdet mellom Jesus og Peter.
Peter har tatt Jesus i forsvar når han blir spurt om hans mester betaler skatt til templet. Etterpå sier Jesus at Peter skal «gå ned til sjøen og kast ut et snøre! Ta den første fisken du trekker opp, og når du åpner gapet på den, vil du finne en sølvmynt. Den skal du gi til dem for meg og deg» (vers 27). Men Peter var også den disippel Jesus kunne være mest krass mot: «Vik bak meg, satan» sa han da Peter ville irettesette Jesus da han snakket om sin lidelse og død (Matt 16, 23).
            I fortellingen om vennskapet mellom Peter og Jesus kan vi lese om trekk vi møter i våre egne vennskap: Fortrolighet, men også uenighet; omsorg og forbønn.
            Jesus visste at Peter var i ferd med å «gå på en smell».
Det var ikke til å unngå, men Jesus var opptatt av at Peter skulle bli bevart i sin tro.
Derfor var Peter den eneste av disiplene som fikk en særskilt hilsen etter Jesu oppstandelse, slik vi leser i Mark 16, 7: «si til disiplene hans og til Peter».
Jesus ba for Peter – han ber også for oss.

Publisert som søndagspreken på KPK