Barnetro eller barnets tro?

Ordet «barnetro» er uløselig knyttet sammen med sangen Lapp-Lisa gjorde så kjent – og den er uløselig knyttet til henne.

«Tante Barnetro» ble hun kalt i sitt hjemland.
Men ordet har røtter som går lenger tilbake enn det.
I skuespillet «Rosmersholm» bruker Henrik Ibsen det ordet.
Ordboka definerer «barnetro» på to forskjellige måter.
Det er enten en «livsanskuelse man er vokst opp med, har med seg fra sin barndom», eller «et barns faste og urokkelige tro».
Vil man skille mellom dem, kan man kalle det ene «barnetro» og det andre «barnets tro».
Både hos Markus og Lukas leser vi at Jesus brukte barnets tro som målestokk.
Barnets tro er en tillitsfull tro.
Det kan «barnetro» også være, eller det kan bare være noen oppfatninger man har fått med seg hjemmefra.
Noen ganger kan «barnetroen» trenge korrigering, og da kan «barnets tro» være et korrektiv.
Tillit, mer enn skråsikkerhet.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK