Jesus ber for Peter

Preken for tredje søndag i faste
Prekentekst: Luk 22, 28-34

«Men det er dere som har blitt hos meg i prøvelsene mine. Og nå overdrar jeg riket til dere, slik som min Far har overdratt det til meg, for at dere skal spise og drikke ved mitt bord i mitt rike og sitte på troner som dommere over Israels tolv stammer.
    Simon, Simon! Satan har krevd å få sikte dere som hvete. Men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang vender om, da styrk dine brødre!» Peter sa: «Herre, med deg er jeg beredt til å gå både i fengsel og i død.» Men Jesus svarte: «Jeg sier deg, Peter: Før hanen galer i natt, skal du tre ganger ha nektet at du kjenner meg».

Man kan få mye interessant ut av å studere forholdet mellom Jesus og Peter.
Ingen av de 12 disiplene er så synlig i evangeliene som Simon Peter.
Ikke minst gjelder det i samtalene med Jesus.
            Dagens tekst er hentet fra timene før Jesus blir arrestert.
Disiplene kommer til å flykte, Judas forråder ham og Peter vil fornekte ham.
Alt dette vet Jesus.
Derfor ligger det ham på hjertet å fortelle Peter at han har bedt for ham på en særlig måte: «At din tro ikke måtte svikte».
            Johannes omtaler seg selv som «den disippel Herren elsket».
Hva skal man da si om Peter?
Kanskje var han «den disippel Herren hadde særlig omsorg for»?
I Matt 17 finner vi en litt underlig fortelling om forholdet mellom Jesus og Peter.
Peter har tatt Jesus i forsvar når han blir spurt om hans mester betaler skatt til templet. Etterpå sier Jesus at Peter skal «gå ned til sjøen og kast ut et snøre! Ta den første fisken du trekker opp, og når du åpner gapet på den, vil du finne en sølvmynt. Den skal du gi til dem for meg og deg» (vers 27). Men Peter var også den disippel Jesus kunne være mest krass mot: «Vik bak meg, satan» sa han da Peter ville irettesette Jesus da han snakket om sin lidelse og død (Matt 16, 23).
            I fortellingen om vennskapet mellom Peter og Jesus kan vi lese om trekk vi møter i våre egne vennskap: Fortrolighet, men også uenighet; omsorg og forbønn.
            Jesus visste at Peter var i ferd med å «gå på en smell».
Det var ikke til å unngå, men Jesus var opptatt av at Peter skulle bli bevart i sin tro.
Derfor var Peter den eneste av disiplene som fikk en særskilt hilsen etter Jesu oppstandelse, slik vi leser i Mark 16, 7: «si til disiplene hans og til Peter».
Jesus ba for Peter – han ber også for oss.

Publisert som søndagspreken på KPK

Å kjenne stemmen

Når jeg vil slappe av litt foran fjernsynsskjermen, og ikke ønsker å bli engasjert verken av debatter eller intriger, liker jeg å se på naturprogram om dyreliv.

Det finnes kanaler som stort sett sender slike program.
Særlig synes jeg det er fascinerende å se program som handler om samspillet mellom foreldre og avkom i naturen: Store gnu-flokker på Afrikas savanner, store pingvin-flokker på isen i Antarktis, store flokker med sel av forskjellige slag.
Mor og avkom kan nok komme bort fra hverandre, men når den ene roper, kjenner den andre igjen mors stemme – eller avkommets stemme – med det samme.
Jeg hører ikke forskjell, der jeg sitter i stolen min, men det gjør den og de det gjelder.
Jesus bruker den samme erfaringen når han sier: «Mine sauer hører min stemme; jeg kjenner dem, og de følger meg» (Joh 10, 27).
Vi kan kjenne ham på stemmen, og han kjenner oss på vår stemme.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Bildet som illustrerer denne refleksjonen er tatt i London for mange år siden

Du har en venn

Man er vel aldri blitt helt enige om det er en gospelsang eller ikke, men uansett er det en av de mest populære sangene fra 1970-tallet: «You got a friend».

I omkvedet heter det, oversatt til norsk:
«Du roper bare navnet mitt
og jeg vet at uansett hvor jeg er
skal jeg komme løpende – du har en venn».

Teksten er liksom så altomfattende at det er vanskelig å se for seg at en venn eller kjæreste skal klare å oppfylle et slikt løfte.
Det er bare én som kan, tenker vi.
Både i forkynnelsen og sjelesorgen er det et viktig poeng at Gud ikke er langt unna.
Man kan kanskje snakke om «en bønnelengdes avstand».
Salmisten Asaf sang: «Kall på meg på nødens dag, så vil jeg utfri deg» (Salme 50, 15). Og profeten Jesaia sa det slik: «Før de roper, skal jeg svare, mens de ennå taler, vil jeg høre» (65, 24).
Det er bare å rope Herrens navn.
Da lytter han.
Da handler han.
For han er din venn!

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Carol King (bildet) skrev «You got a friend» i 1971. Den er senere blitt spilt inn av en lang rekke artister, blant dem Dusty Springfield og Aretha Franklin.

En smule tro?

«Det er bare smuler», sier vi, soper dem sammen og kaster dem fra oss. I vasken, i søpla eller ut på bakken. Der kan både småfugler og maur ha nytte av dem.

Du får ikke mange treff om du søker på ordet «smuler» i nett-Bibelen.
Ett av dem forteller om den kananeiske kongen som var blitt nedkjempet av Israel, og som med vemod mintes den tid da andre høvdinger hadde «sanket smuler under mitt bord» (Dom 1,7).
Det er lett å ha et litt foraktelig syn på det som er smått.
Det er bare smuler; det er bare dråper.
«Dråper» er heller ikke et ord det går inflasjon i dersom man søker i nett-Bibelen.
Både «smule» og «dråper» gir to treff hver.
Det betyr ikke at Gud ser smått på det som er lite.
Tenk bare på Jesu bruk av sennepsfrøet som et bilde. «Det er mindre enn noe annet frø, men når det har vokst opp, er det større enn andre hagevekster», sier han (Matt 13, 32).
En smule tro er nok til å bli frelst.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Barnetro eller barnets tro?

Ordet «barnetro» er uløselig knyttet sammen med sangen Lapp-Lisa gjorde så kjent – og den er uløselig knyttet til henne.

«Tante Barnetro» ble hun kalt i sitt hjemland.
Men ordet har røtter som går lenger tilbake enn det.
I skuespillet «Rosmersholm» bruker Henrik Ibsen det ordet.
Ordboka definerer «barnetro» på to forskjellige måter.
Det er enten en «livsanskuelse man er vokst opp med, har med seg fra sin barndom», eller «et barns faste og urokkelige tro».
Vil man skille mellom dem, kan man kalle det ene «barnetro» og det andre «barnets tro».
Både hos Markus og Lukas leser vi at Jesus brukte barnets tro som målestokk.
Barnets tro er en tillitsfull tro.
Det kan «barnetro» også være, eller det kan bare være noen oppfatninger man har fått med seg hjemmefra.
Noen ganger kan «barnetroen» trenge korrigering, og da kan «barnets tro» være et korrektiv.
Tillit, mer enn skråsikkerhet.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Bygget av levende steiner

Under kommunismen i Russland ble mange kirker gjort om til andre formål.

Det mest kjente eksemplet var nok den lutherske kirken i sentrum av det som den gang het Leningrad som var gjort om til svømmehall.
Der alteret hadde stått, var det lenge et stupetårn.
Jeg har vært inne i den kirken. Da var langsomt i ferd med å bli kirke igjen.
For noen år siden var jeg i den skotske byen Edinburgh.
Også her er mange kirker gjort om til andre formål.
En kirke var blitt pub, en annen en bokhandel, en tredje et vandrerhjem.
Nå er verken bokhandel eller vandrerhjem det verste et tidligere kirkebygg kan bli brukt til.
Kristendommen er en av de tre «bokens religioner»; det ligger mye god symbolikk der.
Vandrerhjemmet kan også gi stoff til mange refleksjoner om det å være en kristen.
Den danske salmedikteren Grundtvig sang om kirken som et gammelt hus.
Og i et av versene heter det: «Vi er Guds hus og kirke nu, bygget av levende stener».

Publisert som «Dagens andakt» på KPK - bildet er tatt inne i «svømmehallkirken» i St. Petersburg midt på 1990-tallet (Foto: Nils-Petter Enstad)

Den beste bibeloversettelsen

Det kommer stadig nye oversettelser av Bibelen, både på nye språk og nye utgaver på språk som har hatt Bibelen i mange år. I løpet av dette året vil det komme en bibeloversettelse på nord-samisk.

På norsk er det en rekke ulike bibeloversettelser.
Ordvalget kan variere fra utgave til utgave, noen av oss synes en type ordvalg er mer poetisk eller «bedre» enn et annet, men budskapet er det samme i dem alle.
I 1885 ble det gitt ut en ny bibeloversettelse på engelsk.
En av dem som ønsket den velkommen, var Frelsesarmeens grunnlegger William Booth.
Men, la han til: Den beste oversettelsen av Bibelen er den man kan lese ut av det livet kristne mennesker lever hver eneste dag.
«I det lange løp er dette den eneste oversettelsen som betyr noe», skrev han.
Sterke ord?
Ikke sterkere enn Jesu egne: «Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, be da om hva dere vil, og dere skal få det» (Joh 15, 7).

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Er det få som blir frelst?

Søndagsbetraktning for andre søndag i fastetiden, 17. mars, 2019

På reisen til Jerusalem dro Jesus fra by til by og fra landsby til landsby og underviste. Da var det en som spurte: «Herre, er det få som blir frelst?» Han sa til dem: «Kjemp for å komme inn gjennom den trange døren! For jeg sier dere: Mange skal forsøke å komme inn, men ikke klare det. Når husherren først har reist seg og lukket døren og dere blir stående utenfor og banker på og sier: ‘Herre, lukk opp for oss’, da skal han svare: ‘Jeg vet ikke hvor dere er fra.’ Da vil dere si: ‘Vi har jo spist og drukket sammen med deg, og du har undervist på gatene våre.’ Men han skal svare: ‘Jeg vet ikke hvor dere er fra. Bort fra meg, alle dere som gjør urett!’ Der skal dere gråte og skjære tenner når dere ser Abraham og Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike mens dere selv blir kastet utenfor. Fra øst og vest og fra nord og sør skal mennesker komme og sitte til bords i Guds rike. Da skal noen som er de siste, bli de første, og noen som er de første, bli de siste» (Luk 13, 22-30).

En gammel frelsesoffiser lå på sykehus. Alderen preget ham, og han var ikke lenger så veldig til stede i nåtiden. Det fortelles at hver kveld, når sykepleiersken kom inn med medisinene hans, stilte han det samme spørsmålet: – Fikk dere be med sjeler i kveld, løytnant?
Han levde ikke lenger i nåtiden; han levde i fortiden. Han levde i en tid da man ba med sjeler hver kveld.
«Er det få som blir frelst?» var spørsmålet Jesus fikk. Men svarte han på det? Det virker ikke slik. Det virker nesten som han svarer at «det skal ikke du tenke så mye på» – tenk heller på om du blir frelst. Kjemp for å komme inn gjennom den trange dør.
Kontrasten mellom bred og smal, vei eller dør, er godt kjent fra Bibelen. Vi kjenner den blant annet fra Bergprekenen. Og vi kjenner den fra andre tekster i evangeliene. «Er det få som blir frelst?» Det er nesten som Jesus tenker litt høyt: Få og få – det er en smal vei. Det er en trang dør.
Det er også andre slike bilder i Bibelen. Nåløyet, for eksempel. Det har gått inn i dagligspråket vårt. Vi snakker om å «passere nåløyet». Det er fra beretningen om den rike mannen. Han spurte ikke «er det få som blir frelst», men «hva skal til for at jeg skal være en av dem».
Men alt er ikke sagt med den smale veien, den trange døra eller nåløyet. For når det kommer til stykket, sier Jesus, er det slik at «Fra øst og vest og fra nord og sør skal mennesker komme og sitte til bords i Guds rike. Da skal noen som er de siste, bli de første, og noen som er de første, bli de siste».
Viktigere enn å spørre om det er mange som blir frelst, er det derfor å spørre hva en selv skal gjøre for å bli frelst. Til det er det bare ett svar: At man tror på Jesus Kristus som sin frelser.

Publisert som søndagspreken på KPK