En dag bestemmer den rike seg for å slå den fattige i hjel; kanskje Andersen har blitt inspirert av liknelsen om den rike mann og Lasarus?
Store-Klaus stapper Lille-Klaus ned i en sekk og skal bære ham til elven for å drukne ham. Men sekken er tung, og underveis stanser Store-Klaus ved en kirke, setter fra seg sekken utenfor og går inn for å hente seg styrke i litt salmesang.
Fortellingen er litt makaber, men det er nok de som gjør som Store-Klaus: De setter sekken med synd og onde tanker utenfor kirken før de går inn.
Så tar de den med seg videre etterpå.
I stedet kunne de ta med seg sekken inn foran Guds ansikt, og legge den igjen der.
Da kunne de fått tilgivelse og mulighet til å begynne på nytt.
I søndagsskolen sang vi: «Han har kastet alle mine synder bak sin rygg; han ser dem aldri mer».
Publisert som «Dagens andakt» på KPK
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar