Glad kristen eller «gladkristen»?

Ordet «gladkristen» klinger ikke like godt i alles ører, mens ordene «glad kristen» stort sett oppfattes positivt.

«Gladkristen» oppfattes som overfladisk og lettvint, mens «glad kristen» har større tyngde.
Behøver det å være slik?
Er det noen motsetning mellom å være «gladkristen» og «glad kristen»?
Eller mellom å være en glad kristen og en alvorlig kristen, for den del?
Historien om gutten som trodde hesten var kristen fordi den hang med hodet, er nokså utbrukt, men inntrykket som historien bunner i finnes hos mange fremdeles.
Kanskje fordi de ikke kjenner noen glade kristne?
Søker du på ordet «glede» i en nettbibel, får du mange treff.
Jeg fikk 323 på mitt søk i bibel.no.
Det er flere enn på ordet «synd», for eksempel.
Paulus sitt «Vær alltid glade» er kanskje det mest kjente «gladord» i Bibelen (1 Tess 5, 16).
Med det ordet blir man både «gladkristen» og «glad kristen».

Publisert som «Dagens andakt» i KPK.