«Bare én»?

Av og til hører man oppsummeringer som denne etter et kristent arrangement: «Det kom bare én» eller «Bare én ble frelst».

«Bare én» høres så stusselig ut; nesten som om det hele har vært bortkastet, og i hvert fall forgjeves.
I 1808 ble en skotsk prest kritisert fordi det bare var blitt med én ny i menigheten det siste året; en gutt på 13 år.
Gutten het Robert, og som voksen ble han en av de mest kjente misjonærene i kirkehistorien: Robert Moffat (bildet).
Jesus så like stort på den ene som på de store skarene.
I hans øyne er én sjel mer verd enn både himmel og jord.
All evangelisering handler om å møte mennesker én og én; all vekkelse handler om at man tar imot Jesus én og én.
Lignelsen om den gode hyrde handler om en som hadde syn for den ene – det lille lammet som var kommet bort. Jesus er opptatt av den ene fordi han søker alle - én for én.
Derfor sier han ikke «bare én», men «enda én».

Publisert som «Dagens andakt» på KPK