En knyttet neve er sjelden noe hyggelig syn.
Ikke kommer det noe inn i den og ikke noe ut. En knyttet neve er ingen innbydelse; det er snarere en trussel.
Noen ganger er den knyttede neven rettet mot medmennesker, andre ganger kan den være knyttet mot livet i sin alminnelighet eller rett og slett mot Gud.
Kanskje man skulle prøve å åpne den knyttede neven?
Rette dem ut, én og én finger?
I det man retter fingrene ut, kan disse formidle en bønn: «Gud – vær – meg – synder – nådig».
Ett ord for hver finger. Og en utstrakt hånd.
Da kan svaret komme i form av en annen, utstrakt hånd: «Dine – synder – er – deg – tilgitt».
Ett ord for hver finger, det også.
Så kan de fem fingrene på den ene hånden møte de fem på andre, og så møtes de når de foldes.
Da blir det sant, det som Ole Paus synger i sin sang: «Det begynner å ligne en bønn…».
Foldede hender er alltid bedre enn knyttede never.
Publisert som «Dagens andakt» i KPK
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar