Av Nils-Petter Enstad
Datoen 13. desember er også er kjent som «Lucia-dagen».
Vi kjenner henne fra opptrinn i barnehager og skoleklasser – gutter og jenter i hvite kapper, med en stjerne eller et lys i hånden, og midt blant dem: Ei jente med lyskrone. Det er Lucia-opptog.
Det er mye legendestoff knyttet til fortellingen om Sta. Lucia.
Den historiske kjernen er at det sannsynligvis har levd en ung, kristen kvinne på Sicilia 300 år etter Jesu fødsel, og at hun led martyrdøden i år 304. Da var Diokletians kristendomsforfølgelser på det mest intense. Keiseren selv abdiserte i 305. Den (mer eller mindre) historiske Lucia ble 18-20 år gammel.
Jomfru
Lucia er en av de mange «jomfrumartyrer» som man finner blant de katolske kirkes helgener. Felles for disse er at de ønsket å leve ugift, og at deres martyrium ofte skjedde fordi de kjempet mot en frier og/eller overgriper.
Ifølge legenden hadde Lucia alt som barn bestemt seg for å leve som jomfru og vie sitt liv til Kristus. Men dette hadde hun ikke fortalt til noen, og da hun kom opp i passende alder, gjorde moren hennes en avtale på hennes vegne om ekteskap med en ung, hedensk adelsmann. Familien hennes var svært rik, og Lucia ville kunne ta med seg en betydelig medgift inn i ekteskapet. Hun var med andre ord et ettertraktet gifte.
Hvordan dialogen innad i Lucias familie var, fortelles det ikke noe om, men etter at Lucias mor var blitt helbredet fra en alvorlig sykdom gjennom datterens forbønn, innså hun at hun måtte respektere Lucias ønske om et liv i kyskhet. Forlovelsen ble derfor hevet.
Som hevn meldte den forsmådde frieren Lucia til myndighetene som kristen. Som straff skulle hun settes i et bordell.
Legendestoffet
Det er i beretningen om hva som skjedde da hun skulle sendes dit, at legendestoffet virkelig tar av.
På vei til bordellet skulle hun fraktes på en oksekjerre gjennom byen, til spott og spe.
Men tusen mann og flere okser klarte ikke å rikke på kjerra. Den rasende stattholderen samlet da ved i kjerra og ville brenne henne på et bål, men bålet sloknet. Det ble helt kokende olje over henne, men hun var like uskadd.
Da ble stattholderen redd og befalte bøddelen å renne et sverd gjennom halsen hennes.
Det skjedde, men Lucia døde ikke før en prest hadde rukket å gi henne nattverden.
Kjernen i dette, at hun ble rapportert til stattholderen fordi hun var kristen, og at hun led martyrdøden, kan være historisk korrekt.
Dødsdagen henne var 13. desember.
Lys
Når Lucia forbindes med lys, har dette sammenheng med en annen av de legendene som er knyttet til hennes navn.
Den går ut på at mange kristne gjemte seg i katakombene under kristendomsforfølgelsene – noe som faktisk skjedde.
For å hjelpe de som var gått i dekning, kom Lucia - og nå er vi tilbake i legendene - til dem med mat og andre nødvendighetsartikler.
Fordi hun hadde mye å bære på, laget hun en krans med tente lys som hun satte på hodet sitt. Dermed hadde hun begge hendene fri, og samtidig har man også en opprinnelse til tradisjonen med Lucia-krans.
Lysene kan også være en henvisning til navnet hennes, som er avledet av det latinske ordet for «lys».
De peker også på at hun var en representant for ham som sa om seg selv at «jeg er verdens lys».
At festdagen hennes falt på den aller mørkeste tiden av året, rundt vintersolverv, har også aktualisert lysene som symbol på den hellige Lucia.
Folklore
Den nordiske Lucia-tradisjonen slik vi kjenner den i dag, er egentlig en blanding av ulike tradisjoner og sagn, med både kristne og hedenske innslag. I nordisk sammenheng oppsto den så sent som på 1850-tallet.
Det er en kjent sak at da kristendommen gjorde sitt inntog i Norden, blandet elementer av katolsk tro seg med gamle hedenske tradisjoner.
Lucia-tradisjonen, slik vi kjenner den i Norden, har hentet inspirasjon fra i hvert fall tre ulike kilder: For det første fortellingen om den kristne martyren Lucia, dernest den før-kristne tradisjonen om den nordiske vetten Lussi og endelig stjerneguttene, som ikke hadde noen tilknytning til noen av disse. Historisk var dette unge gutter tilknyttet katedralskolene, og gikk fra dør til dør og bad om å få fremføre stjernespillet – en dramatisering av «underet rundt Jesu fødsel».
Navnet Lussi kjenner vi igjen fra bakverket «lusse-katter», som også er en del av den nordiske Lucia-markeringen.
Blond?
At Lucia er en lyshåret jente er et rent nordisk påfunn.
Den historiske Lucia var fra Sør-Europa, og var neppe blond i håret. Men myten om det blonde håret sitter dypt i manges oppfatning.
Da den svenske varehuskjeden Åhléns i 2016 kjørte en annonseserie der Lucia var avbildet i skikkelse av en mørkhudet gutt, skapte det raseri i sosiale medier. Kjeden valgte etter kort tid å fjerne annonsen, først og fremst av hensyn til gutten selv, men også fordi bildet ble «delt» på plattformer som varehuskjeden ikke ville assosieres med.
Det kom snart fram at hat-kampanjen var initiert av høyre-ekstreme miljøer i Sverige, og hadde utgangspunkt i en lukket facebook-gruppe for disse miljøene.
Det samme skjedde fire år tidligere da en mørkhudet jente var Lucia i en Lucia-konsert som STV overførte fra Uppsala domkirke på Lucia-dagen.
Lucia-sangen
Sangen vi kjenner som «Lucia-sangen» er en napolitansk folkevise.
Melodien er kjent fra 1835.
Teksten har ingen tilknytning til den opprinnelige Lucia-legenden, og kan knapt kalles en kristen sang.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar