Høyt under taket

Man opplever ofte at noen etterlyser at det skal være høyt under taket.

Det brukes ikke minst om kristne miljøer.
Som redaktør for et kristent blad fikk jeg for mange år siden tilsendt et bilde fra en gudstjeneste i et av de landene som den gang var en del av Sovjetunionen.
Gudstjenesten ble holdt i en kirke, men kirken hadde bare vegger, ikke noe tak.
Min umiddelbare refleksjon var at her var det i sannhet «høyt under taket».
«Taket» var rett og slett himmelen selv.
Jeg har ofte tenkt på det bildet og på den menigheten.
Den kom sammen på et sted der kristne hadde samlet seg i mange år, også den gang kirkebygget hadde både vegger og tak. Nå var bygget en ruin, men kirken, menigheten, var fortsatt levende.
I en kjent salme heter det at kirken er et gammelt hus, «står om enn tårnene faller».
Hvorfor?
Jo, fordi det er menigheten som er Guds kirke – den som er «bygget av levende steiner».

Publisert som «Dagens andakt» på KPK