Den er om en middelaldrende mann som bråvåkner etter en drøm som har skaket ham opp.
Han drømte at han sto ved siden av sengen og så ned på sin sovende kone da han oppdaget at huden i ansiktet hennes var like glatt som den aller første gang de møttes for mer enn 30 år siden.
Dette har skaket ham opp, og Hartman forteller at ektemannen engstelig slo på lyset og studerte hun som lå og sov.
Etterpå kunne han legge seg rolig ned og sove: De var der ennå, hver eneste av de rynkene som årene hadde fått prege inn i ansiktet hennes gjennom 30 år med bekymringer og gleder, nattevåk og krevende økonomi.
Vitnesbyrd om levd liv.
Mer enn en novelle er teksten en lignelse: De erfaringer som er gjort i et menneskeliv og de spor som erfaringene har satt, er i seg selv ressurser og rikdommer som man må ta vare på – og takke for.
Publisert som «Dagens andakt» på KPK
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar