Å mase på Gud

Tekstbetraktning for sjette søndag i påsketiden, 14. mai 2023
Prekentekst: Luk 18, 1 – 8

Så fortalte (Jesus) dem en lignelse om at de alltid skulle be og ikke miste motet: «I en by var det en dommer som ikke fryktet Gud og ikke tok hensyn til noe menneske. I samme by var det en enke som stadig på ny kom til ham og sa: ‘Hjelp meg mot min motpart, så jeg kan få min rett.’ Lenge ville han ikke, men til slutt sa han til seg selv: ‘Enda jeg ikke frykter Gud og ikke tar hensyn til noe menneske, får jeg hjelpe denne enken til hennes rett, siden hun plager meg slik, ellers ender det vel med at hun flyr like i synet på meg.’»
Og Herren sa: «Hør hva denne uhederlige dommeren sier! Skulle ikke da Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen til å hjelpe dem? Jeg sier dere: Han skal sørge for at de får sin rett, og det snart. Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?»

I en kristen bokhandel i London så jeg noen vevde bånd med ulike budskap.
Det var kjente forkortelser som «W.W.J.D» og flere andre.
Det jeg kjøpte, hadde teksten «P.U.S.H».
Ordet «push» betyr å presse, dytte eller mase. Setningen det var en forkortelse for, var «Pray untill something happens» - be til det skjer noe!

Alle som har hatt med barn å gjøre, vet hva mas er.
Det kan virke som det er et grunninstinkt hos oss alle at bare vi maser nok, blir det en løsning.
Jesus erfarte det i sin egen tjeneste. I Matteus 15 ser vi en kvinne som maste på Jesus at han skulle komme og helbrede datteren hennes. Men han avviste henne og disiplene ville jage henne vekk. Men omsider kapitulerte Jesus, og datteren ble helbredet. Kanskje var det henne han tenkte på da han fortalte denne lignelsen?

Jeg kan ikke si jeg liker denne liknelsen så godt.
Den forteller om en dommer som hjalp en kvinne til hennes rett, ikke ut fra at han mente hun faktisk hadde rett, men fordi han var lei maset hennes.
Kan Gud bli lei maset vårt?
Bibelen sier ikke noe om det.
I stedet sier den: «Dere som påkaller Herren, ikke unn dere ro» (Jes 62, 6).
Egentlig sier også Jesus det samme i dagens tekst: «Skulle ikke da Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen til å hjelpe dem?»

Be til det skjer noe!
Vær ikke redd for å mase på Gud!
Fra Det gamle testamente kjenner vi fortellingen om Jakobs kamp med Gud før han skulle møte sin bror Esau.
Kampen varte hele natten, men i det morgenen grydde, grep Jakob fatt i den ukjente mannen han hadde kjempet med, og sa: «Jeg slipper deg ikke før du velsigner meg!»
Jakob maste på Gud.
Han sluttet ikke å be før han fikk del i velsignelsen.

Denne tekstbetraktningen ble publisert på KPK i 2020.
Den er også med i andaktsboka "Hver morgen ny", som kom samme år.

«Som ny»

Jeg liker å tenke på den bilen jeg bruker til daglig som «den nye» bilen min. Forleden innså jeg at jeg faktisk har kjørt med den i fem-seks år.

Denne teksten skriver jeg på «den nye» pc-en min; den er blitt noen år, den også.

«Nytt» er nok et relativt begrep.
I annonsespaltene kan man iblant lese om både biler, pc-er og annet som er brukt, men likevel markedsføres med at den er «som ny».

Også i forkynnelsen brukes dette «som ny» for å beskrive en erfaring, en opplevelse eller resultatet av slike.
Paulus skriver om den som er blitt frelst at «alt er blitt nytt».
Det er et herlig vitnesbyrd, men bør ikke tolkes helt bokstavelig.
En som blir omvendt i voksen alder er fremdeles et voksent menneske.
De erfaringene man har gjort, både på godt og vondt, er fremdeles en del av livshistorien.
Og likevel har Paulus sine ord i behold.
Den skyld som du bar på da du kom til Jesus er der ikke lenger.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Levd liv

«Rynkorna» er en novelle den svenske dikterpresten Olov Hartman

skrev på 1950-tallet.

Den er om en middelaldrende mann som bråvåkner etter en drøm som har skaket ham opp.
Han drømte at han sto ved siden av sengen og så ned på sin sovende kone da han oppdaget at huden i ansiktet hennes var like glatt som den aller første gang de møttes for mer enn 30 år siden.
Dette har skaket ham opp, og Hartman forteller at ektemannen engstelig slo på lyset og studerte hun som lå og sov.
Etterpå kunne han legge seg rolig ned og sove: De var der ennå, hver eneste av de rynkene som årene hadde fått prege inn i ansiktet hennes gjennom 30 år med bekymringer og gleder, nattevåk og krevende økonomi.
Vitnesbyrd om levd liv.
Mer enn en novelle er teksten en lignelse: De erfaringer som er gjort i et menneskeliv og de spor som erfaringene har satt, er i seg selv ressurser og rikdommer som man må ta vare på – og takke for.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Nytt navn

Et av mine barnebarn har tatt et nytt navn.

Han var ikke fornøyd med det foreldrene hadde gitt ham og hadde valgt seg et nytt.
Som besteforeldre har vi ikke helt vennet oss til det nye navnet, men det kommer vel.

Både i Det gamle og Det nye testamente kan vi lese om mennesker som fikk nye navn.
Best kjent er patriarken Jakob, som Gud ga navnet Israel, og disippelen Simon, som Jesus ga navnet Peter.
Det er som regel foreldrene som bestemmer hva et barn skal hete.
Noen ganger blir barnet kalt opp etter noen, andre ganger er det bare snakk om et navn som foreldrene liker.
Hvert år lages det statistikker over de mest populære navnene, og ofte finner vi bibelske navn høyt på disse listene.
Å kalle seg kristen er å identifisere seg med Kristus.
I Apg 11, 26 leser vi når og hvor de troende første gang ble kalt kristne. Det var et navn de troende fikk.
I dag får vi det når i velger å tro på Jesus.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Hvem sa det?

Det var høy temperatur i fjernsynsdebatten, og en av deltakerne minnet om at «et rike som er i splid med seg selv, kan ikke bli stående» - «som Abraham Lincoln sa», la vedkommende til.

– Det var vel ikke Lincoln som sa det? utbrøt en av de andre, men ble bare avfeid med «ja, hvem det nå var».
«Hvem det nå var» er bedre kjent i historien som Jesus fra Nasaret, og ordene finner man i Markus 3,23.

Mange utsagn som vi tenker på som ordtak eller tror en forfatter eller politiker har formulert, er i virkeligheten ord fra Bibelen; mange ganger fra Jesu egen munn.
Mange av de bildene vi bruker – «sluke kameler» eller «bjelken i øyet», for eksempel – har samme opprinnelse.
Det var bilder Jesus brukte når han underviste folket eller disiplene sine.
De lever videre fordi det er gode bilder og begripelige formuleringer, men også fordi de – om man går litt dypere inn i dem – forteller noe viktig.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Lade batteriene

Det ble holdt en avstemming i et radioprogram: Hva slags bruk av søndagen var best?

Det var tre valgmuligheter: Å gå tur i skog og mark – å ordne i huset – eller slappe av og «lade batteriene».
Å gå til gudstjeneste var ikke ett av valgene.
I hvert fall denne lytter tenkte at det å gå til gudstjeneste kan jo kalles «å lade batteriene».
Det å dele et kristent fellesskap, synge med i lovsangen og salmene, være med i bønnen – alt det har en ladeeffekt på hjertets og tankens batterier.
«Å lade batteriene» er blitt en del av hverdagen for mange.
Har man el-bil, må den lades opp.
Mobiltelefonen og pc-en må også lades opp.
Også vi mennesker trenger det.
Det er derfor Gud ga oss hviledagen og dermed helligdagen.
Det har vært forsket på at en fordeling av arbeid og hvile i forholdet 6:1 er både sunn og god.
Etter seks hverdager trenger batteriene å få opplading, ikke tappes enda mer.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK