Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand. Da så de at steinen var rullet fra graven. Og de gikk inn, men fant ikke Herren Jesu kropp. De visste ikke hva de skulle tro, men med ett sto det to menn hos dem i skinnende klær. Kvinnene ble forferdet og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Men de to sa til dem: «Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde? Han er ikke her, han er stått opp. Husk hva han sa til dere mens han ennå var i Galilea: ‘Menneskesønnen skal overgis i syndige menneskers hender og korsfestes, og den tredje dagen skal han stå opp.’» Da husket de hans ord. Og de vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre (Luk 24, 1-9).
Slik lyder Herrens ord!
I alle de fire evangeliene kan vi lese om Jesu oppstandelse og om kvinnene som kom til graven, og om den tomme graven.
Det er noen nyanser i de fire fortellingene.
Markus skriver at kvinnene, mens de var underveis, begynte å bekymre seg over den tunge steinen foran graven. Hvordan skulle de få rullet vekk den?
Lukas – dagens evangelist – går rett på sak og konstaterer at steinen var rullet vekk.
Da gikk kvinnene inn, men de fant ikke Jesu kropp.
Kvinnene, ja!
Alle evangelistene nevner dem også.
Markus navngir to av dem, Matteus tre og Johannes bare én.
Dagens evangelist navngir ingen av dem, men skriver bare «kvinnene» i bestemt form flertall.
Kanskje tok han for gitt at alle visste hvem det var snakk om?
Fire evangelister, men ikke fire fortellinger.
Den samme fortellingen, men med litt ulike innfallsvinkler, litt ulike nyanser.
Slik blir det alltid når fire personer skal gjenfortelle den samme hendelsen, referere den samme samtalen eller det samme foredraget.
Det er nyansene som gir fortellingen troverdighet.
Få ting er så mistenkelig i en etterforsking som at alle forklarer seg helt likt i alle detaljer.
Det smaker av samordning.
Samtidig er de fire evangelistene enige om det vesentligste: Graven var tom!
Vi som kjenner evangeliet vet at graven ikke bare var tom, men også at han som hadde ligget i den viste seg i en kropp man både kunne se og ta på.
Apostelen Paulus oppsummerer: «(Jesus) viste seg for Kefas og deretter for de tolv. Deretter viste han seg for mer enn fem hundre søsken på én gang. Av dem lever de fleste ennå, men noen er sovnet inn. Deretter viste han seg for Jakob, deretter for alle apostlene» (1 Kor 15, 5-7).
Mange av oss har sunget på søndagsskolen:
«På Golgata sto det et kors
Jesus døde på korset.
I hagen var det en grav
Jesus lå i den graven.
Men korset er tomt, graven er tom,
Jesus sto opp og han lever».
Velsignet påske!
Publisert som «Søndagspreken» på KPK
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar