Jeg er den gode gjeteren. Den gode gjeteren gir livet sitt for sauene. Men den som er leiekar og ikke gjeter, og som selv ikke eier sauene, han forlater dem og flykter når han ser ulven komme, og ulven kaster seg over dem og sprer flokken. For han er bare leiekar og har ingen omsorg for sauene. Jeg er den gode gjeteren. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, slik som Far kjenner meg og jeg kjenner Far. Jeg gir livet mitt for sauene. Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem må jeg lede. De skal høre min stemme, og det skal bli én flokk og én gjeter.
Far elsker meg fordi jeg gir livet mitt for siden å ta det tilbake. Ingen tar mitt liv, jeg gir det frivillig. For jeg har makt til å gi det og makt til å ta det tilbake igjen. Dette er oppdraget jeg har fått av min Far (Joh 10, 11-18).
Slik lyder Herrens ord!
En nordmann spurte en østeuropeer hva han arbeidet med.
Svaret han fikk tolket han dit hen at vedkommende sa han var «pastor».
I virkeligheten arbeidet han som gjeter.
Både på russisk og serbisk kan ordet for gjeter til forveksling minne om det norske ordet «pastor». Men fordi språket er en så viktig arena for kommunikasjon som det faktisk er, skapte den lille misforståelsen både ettertanke og refleksjon.
Ordet «hyrde» er i moderne bibeloversettelser mer og mer erstattet med «gjeter».
Så også i dagens tekst.
Innholdsmessig snakker vi om det samme yrket.
I Salme 23 heter det fremdeles at «Herren er min hyrde», og jeg for min del vil gjerne beholde ordet «hyrde» i kristen sammenheng. Det er et ord jeg vokste opp med, og som jeg er glad i.
Hyrde eller gjeter – det var et viktig yrke i det gamle Israel.
Bibelen forteller om flere slike: Abel fra urhistorien; den unge David, som bruker hyrdemotivet i det som kanskje er den vakreste salmen i hele Bibelen, og den strenge profeten Amos – gjeter, han også.
Å være gjeter var ikke uten risiko.
Derfor sier også Jesus at en god gjeter må være beredt til å gi sitt liv for flokken sin.
Kontrasten til den gode gjeteren er leiekaren; han som bare har dette som en jobb. Når farer truer, stikker han av.
Ikke så med den som eier dyrene.
Jesus er ingen leiekar.
«Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg», sier han, og legger til: «Jeg gir livet mitt for sauene».
Det er vanlig å tolke Jesu ord om «andre sauer» som en henvisning til de – vi! – som ikke tilhører jødefolket.
«Også dem må jeg lede», sier Jesus.
Setningen «Jeg gir livet mitt for sauene» er en nøkkel til å forstå Jesu hyrdegjerning.
For det er en fiende – et rovdyr – som jakter på flokken, og dette rovdyret er det Jesus, som hyrde og gjeter, tar kampen opp mot.
Han gir sitt liv, men nå i påsketiden vet vi at det livet tok han tilbake, og nå står gjeteren som seierherre.
Publisert som «Søndagspreken» på KPK
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar