Gripe tak

Jeg var frelsesoffiser i Island i min ungdom.

Når vi skulle be på søndagsskolen oppfordret vi ungene til å folde hendene.
«Spenna greipar», kalte vi det.
Det uttrykket har fulgt meg siden. Det forteller meg noe om hva bønn er.
Det er å gripe tak i noe eller noen.

Gripe tak og å holde fast.
Om patriarken Jakob, Isaks sønn, Abrahams sønnesønn, leser vi at han sto foran en krevende prøve: For første gang på mange år skulle han møte sin bror Esau. Han hadde grunn til å tro at det kunne bli et tøft møte.
Natten før de skulle møtes kom en mann til ham, og han og Jakob kjempet mot hverandre hele natten.
Da det ble morgen, ville mannen gå, men Jakob sa: «Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg» (1 Mos 32, 26).
I etterkant fikk Jakob vite at det var Herren han hadde kjempet med.
Han hadde grepet tak i ham, og han hadde holdt fast.
Og Herren hadde velsignet ham!
Det var å «spenna greipar»!

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Stå støtt - fast grunn

Jeg tror det var på et russekort jeg leste det første gang: «Det er bedre å stå ustøtt på en sikker grunn enn å stå støtt på en usikker grunn». Trolig var det en kristenruss som ville dele denne hilsenen.

Det siste året har lært meg litt om det å være ustø.
På grunn av en medisin legen min mener jeg må ha, er jeg gjerne litt svimmel hver morgen.
Det er ubehagelig, men til å leve med, og det går over i løpet av formiddagen.
Som ung bodde jeg på Island i noen år.
Da forekom en del jordskjelv der vi bodde.
Ikke dramatisk, men nok til at det var ubehagelig.
Jeg var stø nok, men grunnen huset vårt sto på ristet på seg.
Derfor er med den personlige erfaringens kompetanse jeg kan si meg enig med kristenrussens hilsen på russekortet: «Det er bedre å stå ustøtt på en sikker grunn enn å stå støtt på en usikker grunn».
En av Jesu lignelser sier omtrent det samme – les bare Matt 7, 24-27.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Vellukt

Enkelte lukter eller dufter følger oss hele livet.

Det kan være det etterbarberingsvannet ens far brukte eller parfymen som mor eller kanskje en kjæreste brukte.
Kjenner vi den, blir minnene våre aktivert; noen ganger for et øyeblikk, andre ganger er det lange assosiasjoner som melder seg.
Ulike dufter av mat kan også fungere på den måten.
De kan vekke sult eller de kan vekke ubehag, de kan være løfterike eller de kan være truende.
Paulus skriver om dette: «For vi er Kristi vellukt for Gud, blant dem som blir frelst og blant dem som går fortapt: en duft av død til død for dem som går fortapt, en duft av liv til liv for dem som blir frelst» (2 Kor 2, 15-16).
I naturen er lukt både et lokkemiddel og en advarsel.
Lukt er ikke bare vellukt, men også stank.
Profeten Jesaia advarer om hva som kan skje når folket vender seg bort fra Herren: «Da blir det stank i stedet for godlukt» (3, 24).

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Matstasjoner

Når kona baker smultringer til jul, blir det alltid en del fett igjen.

Det samler vi i en tom melkekartong som vi laget et hull i og henger ut til småfuglene.
Det er et populært tiltak, og vi synes det er så mye trivsel med de ivrige fuglene at vi nå også henger ut andre fuglematere med både brødbiter og meiseboller, selv om det går mot sommer.
Å betrakte den iveren spurver, kjøttmeis og andre småfugler viser ved fuglematerne kan gi grobunn for mange refleksjoner, ikke minst med tanke på behovet vi har for matstasjoner i ulike livssituasjoner.
Noen ganger kan det stå om liv og død at man finner slike.
Da polfareren Scott og hans menn døde i Antarktis i 1912, var de bare noen få kilometer fra et slikt depot.

Også som kristne trenger vi matstasjoner og kanskje også depoter.
Bibel, bønn og gudstjenester er slike matstasjoner.
Det er viktig å vite hvor de er, og å finne dem.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

En dag om gangen

Å ta «en dag om gangen» er en form for livsvisdom som ikke kan gjentas ofte nok.

Jesus selv anbefalte det i Bergprekenen: «Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage» (Matt 6, 34).
Også fra sangskatten kjenner vi dette.
Lina Sandell minner oss om å ta «Blott en dag, et øyeblikk om gangen», Kris Kristoffersen var med og laget sangen «One day at the time, sweet Jesus».
En dag om gangen, kjære Jesus – det er alt jeg ber om, heter det i den.
Lina Sandell tar i sin tekst på alvor at en hel dag om gangen kan bli i meste laget.
Hun minner derfor om at dagen består av mindre enheter – helt ned til øyeblikkene.
Inspirasjon til sangen skal hun ha fått fra tikkingen fra en gammel klokke.
Mange av oss kjenner den lyden – «tikk, takk; tikk, takk».
Gud er også øyeblikkets herre, ikke bare for historien og de store linjer.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Ikke la deg distrahere!

Mange har nok opplevd at det er lett å bli distrahert når man skal sette seg ned for å lese i Bibelen og be.

En venn av meg fortalte at han hadde noen faste prosedyrer i forkant av dette.
En av dem var at han gikk på toalettet.
-Når jeg setter meg ned og merker at jeg skal gå på toalettet først, sier jeg bare til djevelen: Jeg har vært på do, fortalte han.

Det er alltid lurt å forberede seg til oppgaver man skal gjøre, enten de er av praktisk eller åndelig art.
Er oppgaven noe man gruer for eller synes er krevende, kan terskelen for å bli distrahert vært særlig lav.
«Naturens krav» kan være en slik distraksjonsfaktor.
Men det er også mange andre situasjoner der det er lett å bli distrahert.
Det kan være i en samtale, i en gudstjeneste eller andre situasjoner der man bør være til stede, også mentalt.
Det er sikkert lurt å ha «teknikker» for å møte dette, bare de virker.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

«Er det noen der?»

Vi kjenner oss kanskje igjen i dette: Man sitter i et tomt hus eller befinner seg i et stille og øde landskap, og plutselig får man en følelse av det befinner seg noen der, enten i huset eller landskapet.

Noen som observerer en, kanskje?
Det er ingen god følelse, og man sier, kanskje litt nølende, lavt og engstelig: – Er det noen der?

Man kan ha den samme følelsen når det gjelder selve livet også.
«Er det noen der?» - underforstått: Finnes det en gud? Eller: Er du der, Gud?
Profeten Jesaia gjorde denne observasjonen: «Sannelig, du er en Gud som skjuler seg» (45, 15).
Og profeten Jeremia sa det slik: «Når dere kaller på meg og kommer for å be til meg, vil jeg høre på dere. Dere skal søke meg, og dere skal finne meg» (29, 12-13).

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Veien som fører dit

«Vil du til himmelen? Gå da veien som fører dit!»

Denne teksten sto i mange år, malt med tydelig rød farge, på en husvegg i bygda His, som nå er en del av Arendal.
Her bodde en eldre, enslig, kristen kvinne.
Hun ønsket å gi denne oppfordringen til de som passerte det vesle huset hennes.

Det hendte nok at noen ble så distrahert av det uventede møtet med skriften på veggen at de kjørte i grøfta, men veggteksten fikk stå så lenge kvinnen levde, og lenge etter, helt til huset ble revet.

«Veien som fører til himmelen» er et kjent tema innen kristen forkynnelse og innen kristen sang.
«Den smale vei» er også et kjent begrep.
Den svenske sangevangelisten Lapp-Lisa sang om den: «Veien er smal, men bred nok for to; bred nok for Jesus og meg».

«Veien som fører dit» - Jesus sa om seg selv at han er «veien, sannheten og livet».
Det er bare én vei til himmelen, og det er «Jesus-veien».
Gå på den!

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Gjelder det meg?

Han synes det var vanskelig å tro at evangeliet om frelse og tilgivelse også var noe som gjelder akkurat ham.

Alle andre; det var greit nok, men ikke ham selv.
Da fikk han stukket to kort i hånden fra en som hadde hørt hva slags tanker han slet med. På begge kortene var det skrevet et bibelvers, men på begge kortene var også enkelte ord erstattet med en åpen linje.
– Her kan du skrive ditt eget navn, sa den som ga ham kortene.
Teksten på det ene kortet var «Den lille bibel»:
«For så høyt har Gud elsket _____ at han gav sin sønn den enbårne for at _______ som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv» (Joh 3, 16).
Det andre kortet hadde teksten fra Jes 53, 5:
«Men han ble såret for _____ overtredelser, knust for _____ misgjerninger. Straffen lå på ham, for at ______ skulle ha fred, og ved hans sår har ____fått legedom».

Da forsto mannen at evangeliet også gjaldt for ham!

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Husk å glemme

«Ved glemselens hav står det et skilt: Fisking forbudt!»

Det eksisterer selvsagt ikke et slikt hav, og det står ikke noe skilt der heller, men ideen om et «Glemselens hav» kan man finne hos profeten Mika: «Du skal kaste alle våre synder ned i havets dyp» (7, 19).

Å bli eldre innebærer ofte at «Glemselens havn» sender noen bølgeskvulp i ens egen retning.
Det kan være greit og det kan være slitsomt. Man snakker gjerne om «korttidsminne» og «langtidsminne». Ofte er det ting fra korttidsminnet som skylles vekk med slike bølgeskvulp.

Det kan minne om erfaringer fra kristenlivet også.
Mange sjelesørgere har hørt fortellinger om hvordan feilgrep og nederlag som ligger mange tiår tilbake dukker opp igjen når livet går mot slutten. Man har bedt både Gud og mennesker om tilgivelse, men så dukker det opp likevel.
Men Gud fisker ikke ved Glemselens hav.
Det vil han ikke at vi gjør heller.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Blomstring og frukt

Det begynner å komme blomster både på plommetreet og kirsebærtreet vi har i hagen.

Det er tid for blomstring nå, men blomstringen er ikke målet, verken på plommetreet eller kirsebærtreet.
Blomstringen er bare noe foreløpig; blomstringen er et forvarsel om frukt.
Denne lovmessigheten gjelder i hele naturen.

Når Jesus snakker om seg selv og menigheten som «det sanne vintre» (se Joh 15), er det ikke blomstringen han er opptatt av.
Gartneren, Gud selv, ser ikke etter blomster, han ser etter frukt.
Men det er frukt og det er frukt: Både hos Matteus og Lukas etterlyser Jesus «god frukt».
«Et godt tre gir ikke dårlig frukt. Og et dårlig tre gir ikke god frukt», sier han i Luk 6, 43, og: «Vi kjenner igjen treet på frukten. Ingen plukker fiken av tistler eller druer av tornebusker» (v. 44).
Paulus går inn i det samme når han skriver om Åndens frukter (se Gal 5, 22-23).
Ikke blomst, men frukt!

Publisert som «Dagens andakt» på KPK>

50 år og fem minutter

Sommeren 1897 startet Frelsesarmeen i Norge en virksomhet som pågår fremdeles og som handler om å finne mennesker som noen savner.

Nærmere 60 tusen slike saker er blitt løst siden da.
Noen var forholdsvis enkle, andre var kompliserte.
En medarbeider på dette kontoret kunne fortelle om saker som var blitt løst på fem minutter mens andre ikke ble løst før etter 50 år.

Vår menneskelige forståelse av hva som er kort eller lang tid kan variere sterkt.
For et barn kan fem minutter være lenge; det samme kan sies dersom man utsettes for fysisk smerte av et eller annet slag.
Når det gjelder historiske eller organisatoriske prosesser kan 50 år være kort tid.
Gud har også en annen forståelse av tid enn vi stort sett har.
Han opererer ikke med «tid», men med «evighet».
Den gammeltestamentlige vismann Forkynneren sier det slik: «Også evigheten har (Gud) lagt i menneskenes hjerter» (3,11).

Publisert som «Dagens andakt» på KPK