«Om noen da sier til dere: ‘Se, her er Messias’ eller: ‘Se, der er han’, så tro det ikke! For falske messiaser og falske profeter skal stå fram og gjøre tegn og under for om mulig å føre de utvalgte vill. Vær på vakt! Jeg har sagt dere alt på forhånd. Men i de dager, etter denne trengselstiden, skal solen bli formørket og månen miste sitt lys. Stjernene skal falle fra himmelen, og himmelrommets krefter skal rokkes. Da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med stor makt og herlighet. Han skal sende ut englene og samle sine utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra jordens ytterste grense til himmelens ytterste grense» (Mark 13, 21- 27).
Når Jesus advarte mot «falske profeter» og «falske messiaser», var det ord som ga mening for de som hørte ham.
Fenomenet var kjent, for å si det slik.
De falske profetene var et fenomen fra gammeltestamentlig tid.
De ga seg gjerne ut for å være Guds sendebud, men for det meste snakket de myndighetene og opinionen etter munnen.
Sto valget mellom det virkelig profetiske og det populære, behøvde man aldri å tvile på hvor en falsk profet ville lande.
I løpet av kirkehistorien har det vært gjort mange forsøk på å definere og artsbestemme falske profeter.
I ettertid er noen av dem samtiden kalte «falske profeter» blitt vurdert blant kirkehistoriens mest lysende skikkelser.
I denne teksten setter Jesus dette inn i et endetidsperspektiv.
Det skal være et kjennetegn på de siste tider at det blir en sterk, religiøs forvirring.
Ikke alle som har påberopt seg å være profet eller frelser har gjort det med Bibelen som basis. Ofte har det vært nok med noen høyst hjemmesnekrede tanker om tingene.
Apostelen Peter sier dette om de falske profetene i ett av sine brev: «De skal lure inn vranglære som fører i fortapelsen, og til og med fornekte den Herre som har kjøpt dem fri» (2. Pet 2,1).
Her får vi det viktigste kjennetegnet på en falsk profet: At Jesus blir fornektet som frelser.
Man kan si mange fine og store ord om Jesu eksempel, om hans betydning og det verdifulle i hans undervisning. Men det er først når Jesus blir anerkjent som menneskenes frelser, han som kom for å forsone menneskene med Gud, at vi snakker om kristendom.
At Jesus skal komme igjen er en forventning den kristne kirke har levd med gjennom hele sin historie.
I en kjent sang kalles det «å lytte etter lyden av hans trinn».
Publisert som «Søndagspreken» på Kristelig Pressekontor
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar