«Dette er de budene, forskriftene og lovene som Herren deres Gud har pålagt meg å lære dere, for at dere skal leve etter dem i det landet dere går inn i og skal legge under dere. Du skal frykte Herren din Gud så lenge du lever, og holde alle hans bud og forskrifter som jeg gir deg, både du og din sønn og din sønnesønn, og du skal få et langt liv. Hør da, Israel! Legg vinn på å leve etter dem! Da skal det gå deg vel. Dere skal bli tallrike, slik som Herren, dine fedres Gud, har lovet deg, i et land som flyter av melk og honning. Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én. Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt. Disse ordene som jeg pålegger deg i dag, skal du bevare i ditt hjerte. Du skal gjenta dem for dine barn og snakke om dem når du sitter i ditt hus og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp. Du skal binde dem om hånden som et tegn og ha dem på pannen som et merke. Du skal skrive dem på dørstolpene i huset ditt og på portene dine» (5 Mos 6, 1-9).
Når det er såmannssøndag er prekenteksten gjerne en av Jesu såmannslignelser, enten fra Matteus, Markus eller Lukas.
Denne såmannssøndagen er teksten hentet fra Det gamle testamente, fra den oppsummeringen av loven og budene som Moses ga folket.
Er så dette en tekst for Såmannssøndagen i 2022?
Det er det i høyeste grad!
Vi tenker på de evangeliske såmannslignelsene som tekster om evangelisering og bibelspredning.
Vi leser dem i lys av misjonsbefalingen Jesus ga, om å gå ut i all verden for å gjøre alle folkeslag til Jesu disipler.
Dagens tekst ble til i lys av en litt annen «misjonsbefaling»; om å gå inn i det landet Gud hadde lovet Abraham og fedrene og der ta vare på de bud og løfter som Gud hadde gitt.
Disse budene og løftene representerte ikke bare en kunnskap, men en arv.
Dette ansvaret for å ivareta arven er like aktuelt i vår tid, og har vært det gjennom alle tider.
Gjennom mesteparten av menneskehetens historie har denne typen arv – hellige tekster, gamle fortellinger, salmer og sanger – blitt ført videre på den måten som Moses beskriver her: Gjennom å bli fortalt og gjenfortalt, fra generasjon til generasjon: «Du skal gjenta dem for dine barn og snakke om dem når du sitter i ditt hus og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp».
At slike fortellinger og tekster blir skrevet ned, er et nokså nytt, kulturhistorisk fenomen.
De pedagogiske virkemidlene som Moses anbefaler, om å ha Guds ord på pannen som et merke og på dørstolpene i huset og porten, praktiseres fremdeles i det moderne Israel.
Det viser seg gjennom små bokser av lær som jødiske menn feste på panna eller sylindere som skrus opp på dørstolpene.
I disse ligger utvalgte skriftsteder fra loven og budene.
De skal minne om det som skal sås ut og gå i arv også i vår tid.
Publisert som «Søndagspreken» på KPK
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar