Uttrykket har blitt hengende igjen i språket vårt og nærmest blitt et ordtak.
Sangen var ment å være et uttrykk for «crazy-humor», men for mange er uttrykket en dekkende beskrivelse av erfaringer man har gjort.
Mange har nok tenkt i samme bane når det gjelder det to siste årene, både på det personlige planet og på det kollektive. Organisasjonsliv, menighetsliv og samfunnsliv har vært snudd på hodet.
I Salme 13 kan vi lese hvordan David ba i en «bratt» periode av livet: «Hvor lenge, Herre? Vil du glemme meg for alltid? Hvor lenge vil du skjule ansiktet for meg? Hvor lenge skal jeg ha uro i sjelen og sorg i hjertet hele dagen? Hvor lenge skal fienden ha makt over meg?» (v. 2-3).
Likevel slutter salmen med disse ordene: «Men jeg setter min lit til din miskunn» (v. 6).
Det kan vi også gjøre!
Publisert som «Dagens andakt» på KPK
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar