Det var en gammel klokke, og kanskje burde man ha spandert en service på den, fått justert den eller kanskje bare trukket den opp. Hvis den da lot seg trekke opp lenger.
Jeg besøkte den menigheten mange ganger over forholdsvis mange år, men klokka i lillesalen viste alltid samme tid: Fem på tolv.
Midnattstimen, «klokka 12», er et symboltungt begrep i mange sammenhenger.
Vi finner det også i Bibelen, som i lignelsen om brudepikene.
Verken i den lignelsen, eller i historien for øvrig, stanser tida med «fem på tolv».
Den går videre, og en dag slår midnattstimen.
For noen er den tanken skremmende, for andre representerer den et løfte.
For hva kommer etter midnatt?
Det er da en ny dag begynner.
Da kan vi, med salmedikteren, «lytte etter lyden av hans trinn».
Publisert som «Dagens andakt» på KPK
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar