«Galileas fjell og vann»

Jeg var bare ti-elleve år første gang jeg hørte noen synge «I den stille, klare morgen».

Jeg likte sangen, både tekst og melodi, og gjør det ennå.
Den gang likte jeg særlig godt linja jeg oppfattet slik: «Jeg har hørt hans trette trinn på Galileas fjell og vann…».
Fra søndagsskolen husker jeg fortellingene om da Jesus og Peter gikk på vannet, selv om Peter begynte å synke nokså fort.

Det kan være mange ord som brukes både i samtaler, taler og foredrag som et barn ikke skjønner, eller som kan misforstås.
Kanskje fordi det ligner på et ord man faktisk kjenner, og derfor tror man det er dette ordet som brukes.
For en bygutt gav ordet «vann» mer mening enn ordet «vang».

I troens verden kan man nok høre ord som man stusser over.
Ofte kan slike misforståelser ha sin egen sjarm, og når man får det forklart kan også misforståelsen legge en ekstra dimensjon til begrepet og teksten.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK