Å banke på døra

Før ringeklokkenes tid var det å banke på døra måten man formidlet at man gjerne ville inn til noen.

Det er mange måter å banke på: Forsiktig og vennlig, tydelig og vennlig, eller ren dundring.
Måten man banker på sier gjerne noe om hensikten.
Et kjapt søk i nettbibelen ga tre treff på ordene «og banker».
Hos Lukas leser vi om husherren som kommer hjem, banker på døra og venter at tjenerne er våkne og lukker ham inn, men også om de som kom for sent til gjestebudet, og står utenfor og banker.
Best kjent er Åp 3,20 der Jesus sier: «Se, jeg står for døren og banker».
Rundt om i bedehus og kirker henger hundrevis av malerier og tegninger med det motivet, og det er skrevet sanger om det samme.
Som Bob Dylans «Knocking on Heaven’s Door».
Å banke på døra har flere betydninger.
Vi kan banke på Guds dør og han vil åpne for oss.
Og banker Jesus på vår dør, kan vi åpne for ham og slippe ham inn.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK