«Galileas fjell og vann»

Jeg var bare ti-elleve år første gang jeg hørte noen synge «I den stille, klare morgen».

Jeg likte sangen, både tekst og melodi, og gjør det ennå.
Den gang likte jeg særlig godt linja jeg oppfattet slik: «Jeg har hørt hans trette trinn på Galileas fjell og vann…».
Fra søndagsskolen husker jeg fortellingene om da Jesus og Peter gikk på vannet, selv om Peter begynte å synke nokså fort.

Det kan være mange ord som brukes både i samtaler, taler og foredrag som et barn ikke skjønner, eller som kan misforstås.
Kanskje fordi det ligner på et ord man faktisk kjenner, og derfor tror man det er dette ordet som brukes.
For en bygutt gav ordet «vann» mer mening enn ordet «vang».

I troens verden kan man nok høre ord som man stusser over.
Ofte kan slike misforståelser ha sin egen sjarm, og når man får det forklart kan også misforståelsen legge en ekstra dimensjon til begrepet og teksten.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Bagasjen

Den dukker opp i radioen fra tid til annen.

Sangen heter «En fattig trubadur», men er best kjent fra første linje i omkvedet: «Du kan ingen ting ta med deg dit du går». Cornelis Vreeswijk (bildet) sang den; det samme gjorde Harry Brandelius.
Visa formidler en enkel, universell livsvisdom: Ikke noe av det vi har samlet av rikdom og eiendeler kan følge med oss når livet er slutt.
En av Jesu mest kjente lignelser handler om dette: Den om den rike bonden. I de tidligere bibeloversettelsene kalte Jesus ham en «dåre» - ikke fordi han planla for framtida, men fordi han ikke også planla for evigheten (se Luk 12, 20).
Inger Hagerup minner om det samme i sitt kjente dikt:
«Det er så lett å glemme
når siste båt skal gå
må alle passasjerer
la all bagasje stå …».
Passasjerene i hennes dikt får bare ta med seg hjertet sitt på den reisen.
Så også med oss - det hjertet vi en gang lot Jesus flytte inn i.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Forbindelsen gjenopprettet

Et sommerlig tordenvær gjorde at internettforbindelsen ble koblet fra her hjemme.

Da tordenværet var over, ble kontaktet satt inn igjen, og den ansvarlige ropte at «nettet er på igjen».
Brudd i nettforbindelsen kan oppstå på flere måter.
Noen ganger er det varslet og man rekker å gjøre de nødvendige forberedelser.
Andre ganger skjer det brått og avbryter det man holder på med. Da kan det være litt mer plunder med å komme «online» igjen.
Brudd i forbindelsen hører man om i mange sammenhenger: I familier, i arbeidsforhold og mellom venner.
Det kan også skje i forholdet mellom Gud og mennesker.
David opplevde det.
Noe gjorde at frimodigheten hans ble borte.
Han skrev: «Så lenge jeg tidde, ble mine knokler tæret bort mens jeg stønnet hele dagen» (Salme 32, 3).
Men forbindelsen ble gjenopprettet: «Jeg sa: «Jeg vil bekjenne mine lovbrudd for Herren». Og du tok bort min syndeskyld» (vers 5).

Publisert første gang som «Dagens andakt» på KPK

«Sela»

Ordet forekommer 71 ganger i Salmenes Bok, og står i 39 av de 150 salmene i denne boka.

Som regel forekommer ordet i slutten av et vers. Det er et lite ord på fire bokstaver: «Sela».
Mange har undret seg over hva ordet kan bety.
Noen har tenkt at det er et lovprisningsord, et slags alternativt «halleluja» eller «amen»; en forsterkning av teksten.
Andre har tenkt at det er en instruksjon til den som leder salmesangen, eller til de som synger.
Noen har tenkt at det er en oppfordring til sangerne om å bøye kne, andre at det er en oppfordring til å reise seg, slik mange fremdeles gjør når en sang skal framføres.
En eldre, kristen mann tolket ordet helt bokstavelig når han avla sitt vitnesbyrd.
Han drev med hest, og tolket ordet som en oppfordring til å sele av hesten, slik at den fikk hvile etter endt økt.
Det er nok ikke språklig korrekt, men det er vakkert tenkt.
Herren unner oss å hvile!

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

«Korsfestet i gågata»

Påskefortellingen er godt kjent for de fleste av oss.

Mange hørte den første gang i søndagsskolen, andre fikk den med seg fra skolens kristendomstimer.
Det er en fortelling med mye drama i seg: Påskemåltidet, kampen i Getsemane og korsfestelsen.
En gutt på åtte-ti år hadde hørt fortellingen og var spesielt opptatt av nettopp korsfestelsen.
Men det var en ting han ikke fikk tak på: Hvorfor ble Jesus korsfestet i gågata?
Det var slik han hadde oppfattet ordet «Golgata».
Det var en språklig misforståelse som både han og familien har smilt av i ettertid, men man har også tenkt at både korsfestelsen og senere oppstandelsen er noe som angår den enkeltes hverdag.
Om ikke Jesu korsfestelse skjedde i «gågata» i Jerusalem, skjedde den i det offentlige rom, med mange til stede.
En av dem som var til stede da det skjedde utbrøt da Jesus var død: «Sannelig, denne mannen var Guds Sønn!» (Mark 15, 59).

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Å banke på døra

Før ringeklokkenes tid var det å banke på døra måten man formidlet at man gjerne ville inn til noen.

Det er mange måter å banke på: Forsiktig og vennlig, tydelig og vennlig, eller ren dundring.
Måten man banker på sier gjerne noe om hensikten.
Et kjapt søk i nettbibelen ga tre treff på ordene «og banker».
Hos Lukas leser vi om husherren som kommer hjem, banker på døra og venter at tjenerne er våkne og lukker ham inn, men også om de som kom for sent til gjestebudet, og står utenfor og banker.
Best kjent er Åp 3,20 der Jesus sier: «Se, jeg står for døren og banker».
Rundt om i bedehus og kirker henger hundrevis av malerier og tegninger med det motivet, og det er skrevet sanger om det samme.
Som Bob Dylans «Knocking on Heaven’s Door».
Å banke på døra har flere betydninger.
Vi kan banke på Guds dør og han vil åpne for oss.
Og banker Jesus på vår dør, kan vi åpne for ham og slippe ham inn.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

«Vinne hele verden»

Han var regnet som en svært vellykket forretningsmann.

I det offentlige rom kunne han virke som en glad laks og en som var fornøyd med livet. Suksess i forretningslivet og med en god, personlig økonomi.
Men en dag ble han funnet død i sitt hjem.
Han hadde tatt sitt eget liv, og etter hvert kom det fram at under den tilsynelatende vellykte overflaten befant det seg et ulykkelig menneske som til slutt ikke orket mer.

Jesus forteller om en annen mann som også var rik og vellykket.
Han planla framover og ville utvide litt mer før han slo seg til ro og kanskje få tid til å tenke på andre ting også.
Jesus kritiserer ikke den som planlegger eller tenker framover.
Men han utfordrer oss til å tenke enda lenger enn bare «framover».
Han vil at vi også skal tenke mot evigheten.
Derfor sier han: «Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel?» (Mark 8, 36).

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Bokstaven slår i hjel

Jeg hadde satt meg i solveggen med ei bok. En innpåsliten klegg forsøkte stadig å hente seg næring fra mine bare legger.

Til slutt klasket jeg til den med boka jeg satt med, og jeg traff.
Først etterpå oppdaget jeg at det var et nytestamente jeg hadde brukt på den måten.
Det var neppe insektjakt Paulus hadde i tankene da han minnet de kristne i Korint om at «bokstaven slår i hjel», men det var det sitatet som meldte seg for meg der jeg børstet restene av kleggen vekk fra boka (det står i 2. Kor 3, 6).
Ord, og for den del bøker, kan brukes på mange måter.
Ord kan såre og de kan trøste; de kan oppmuntre og de kan bryte ned.
Innholdet i ei bok kan stimulere til refleksjon og det kan forflate og fordumme.
Derfor setter ikke Paulus punktum etter å ha sagt at bokstaven kan slå i hjel, men tilføyer at «Ånden gjør levende».
Det å bruke ord, muntlig eller skriftlig, er et stort ansvar. Ikke glem det!

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Vokse eller avta?

Han hadde vært en «snakkis» i en periode. Noen måneder? Kanskje et år?

Så trådte en ny skikkelse inn på arenaen og ble «snakkis» han også; en som folk fulgte med på, både hva han drev med og hva han sa.
Noen gjorde den første mannen oppmerksom på dette. Hva tenkte han om det?
– Det er slik det skal være, svarte Døperen Johannes.
– Jeg har bare vært en forløper og en budbærer. Nå er det han som skal vokse og jeg som skal avta.
Han snakket om Jesus fra Nasaret.
I et bedehus så jeg et bilde, eller kanskje var det en plakat.
Den var full av navn på kjente forkynnere og kristenledere, fra apostlenes dager og fram til vår egen tid.
Men over alle navnene sto en tykk strek.
Det eneste navnet som ikke var strøket over, var det som sto midt på plakaten: Jesus.
«Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved» (Apg 4, 12).

Publisert som «Dagens andakt» på KPK