Det må ha skjedd i den tida da det ennå gikk an å gå langs landeveien.
Den gamle kona hadde en sekk på ryggen, og bonden som kom forbi med hest og kjerre så at hun bar tungt.
– Sett deg opp i vogna mi, så skal jeg kjøre deg, sa han.
Kona takket, kløv opp i vogna og satte seg på ei kasse. Men sekken beholdt hun på.
– Skal du ikke ta av deg sekken? spurte bonden.
– Å nei, sa kona, – det er ille nok at du kjører meg. Sekken får jeg bære selv.
Det er vel det som kalles en predikanthistorie, men poenget er godt nok.
Mange kristne har tenkt at de gjerne vil legge fra seg byrdene sine på Gud, og så fortsetter de å drasse på det likevel.
Disse byrdene kan ha mange slags navn.
Det kan være nederlag man ikke får lagt fra seg, eller det kan være bekymringer man ikke blir ferdige med.
Derfor oppmuntrer salmisten oss til dette: «Kast din byrde på Herren, han vil sørge for deg» (Salme 55, 23).
Publisert som «Dagens andakt» på KPK
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar