Et av lyrikeren Kolbjørn Falkeids mest kjente dikt handler om døden.
Mange fant det fram igjen da dikteren gikk bort tidligere i sommer i en alder av 87 år.
Det heter «Jeg finner nok fram»:
«Døden er ikke så skremmende som før.
Folk jeg var glad i
har gått foran og kvistet løype
De var skogskarer og fjellvante.
Jeg finner nok fram».
Det er alltid betryggende å ha kjentfolk og veivisere når man beveger seg i ukjent terreng.
Jesus spør i en av sine lignelser om en blind kan lede en blind? Det er snarere slik at begge faller i grøften, sier han.
Døden er det store, ukjente i alle menneskers liv.
Men det behøver ikke å være så skremmende.
Noen har gått foran.
Salmedikteren H.A. Tandberg beskrev det å møte døden slik:
«Å barnlig å legge min skjelvende hånd
i hans som har gått gjennom dødsdalen før
og fjernet dens brodd og dens torner».
Da finner vi nok fram.
Det er mye trøst i å tro det.
Publisert som «Dagens andakt» på KPK
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar