Deretter sa Jesus til disiplene: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. Hva vil det gagne et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? Eller hva skal et menneske gi som vederlag for sin sjel? For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet sammen med sine engler, og da skal han lønne hver og en etter det han har gjort» (Matt 16,24-27).
Korset er et sentralt symbol i den kristne tro.
Ser man et kors på en bygning, vet man som regel at dette er et gudshus.
Korset er noe alle kristne har felles.
Uttrykket om å ta sitt kors opp må ha vært en kjent talemåte lenge før Jesus selv ble korsfestet, siden Jesus brukte det i sin undervisning av disiplene lenge før påskedramaet.
Korsfestelse var en henrettelsesmetode som hadde vært brukt over hele Østen i flere hundre år før Jesu tid. Det ble helst brukt mot slaver, opprørere, forrædere og kriminelle fra de nederste samfunnslagene, men sjelden mot frie romerske borgere.
Det var en langsom, smertefull og grusom måte å dø på. Det hendte den dømte hang på korset i flere dager før døden inntraff.
Når Jesus snakket om å «ta opp korset» henviste han til det som var en del av straffen, nemlig at den dømte selv måtte bære tverrstykket av korset, det han skulle bindes eller nagles til på veien mot en langsom og smertefull død.
Jesu ord i denne teksten kan ikke forstås annerledes enn at det å tro på ham og følge ham har sin pris.
Å «miste sitt liv for (Jesu) skyld» kan skje bokstavelig. Det har millioner av kristne erfart i løpet av kirkehistorien. Men det handler også om å gi Jesus førsteplassen i livet, la ham være herre.
Spørsmålet om «Hva vil det gagne et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? Eller hva skal et menneske gi som vederlag for sin sjel?» fører tanken til Jesu liknelse om den rike bonden.
Det er en liknelse om å prioritere rett og i riktige rekkefølge.
Den handler ikke om å gi opp livet, men om å velge det nye livet.
Et nytt liv også mens vi lever her nede på jorden.
Korsfestelse var en nedverdigende måte å dø på.
Korset var et skammens symbol. De første generasjonene kristne fikk merke det på mange måter.
Også i vår tid merker mange kristne denne skammen og forakten som er knyttet til korset og til det å tro på Jesus. Det er neppe særlig aktuelt for de aller fleste som leser denne andakten, men også vi må treffe noen valg og ta noen beslutninger – velge det livet som Jesus kan tilby alle dem som følger ham.
Publisert som «Søndagspreken» på KPK
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar