En støtte-stav

I perioder kan det være godt å ha en stokk å støtte seg på når man skal ut og gå.

For noen har spaserstokken vært et slags statussymbol; noe man svingte litt med og bekreftet et høyt selvbilde med.
For andre er den en dyd av nødvendighet. En skade eller en sykdom gjør at man trenger noe å støtte seg på.

I perioder har jeg vært der.
Stokken gir både en viss avlasting og en viss trygghet. Risikoen for å falle blir litt mindre.

I en norsk oversettelse av salmen «Amazing Grace», heter det i ett av versene: «… for nåden er min støttestav, mitt håp som leder hjem».

Jeg er ikke avhengig av stokken for å gå hver eneste dag; det er bare i perioder.
Men støttestaven «Guds nåde» trenger jeg hver dag.
Noen vil sikkert tenke på andre støttestaver som de også er avhengige av.
«Guds ord» kan være en slik støttestav, «bønnen» en annen.
David sier: «Din kjepp og din stav, de trøster meg» (Salme 23, 4).

Publisert som «Dagens andakt» på KPK